Telte ned dagene til ramadan – så kom korona

Ramadan nærmer seg slutten i år. Utrop har møtt tre unge muslimer og spurt dem
om hvordan korona har påvirket den hellige fastemåneden.

«Ramadan Mubarak» står det på et lysende skilt på bokhyllen til Acar. På veggen
henger det sitater, koranvers, og en plakat hvor hun kan telle ned dagene til eid. En
ramadan-kalender henger også ved siden av. Det skal ikke mye til for å se at ramadan har
en spesiell plass i hjertet til 28-åringen fra Lørenskog.

– Ramadan er den fineste måneden i året. For meg betyr det en tid for refleksjon og hvor
man tenker på andre, sier Acar til Utrop.

Acar er opprinnelig fra Tyrkia, men født og oppvokst på Lørenskog. Det å faste ser hun ikke
på som noe problem.

– Jeg kan gå lange perioder uten å kjenne sult eller tørst. Det som derimot kan være en
utfordring er at man har lite energi. Muslimer er mer gavmilde og snille i ramadan. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle ønske at det var ramadan alle dager i året.

Acar synes at noe av det fineste med ramadan er å be i moskeen. Men grunnet smittevernregler, holdt moskeer stengt i store deler av ramadan i år.

– Det er helt greit å be hjemme, men atmosfæren og fellesskapet du kjenner i moskeen er
unik.

Acar mener at man må bruke den spesielle situasjonen til å skape noe unikt. Selv har hun
daglig publiserte korte videosnutter på Instagram om islamske temaer.

– Ideen var å nå unge muslimer som kanskje kjedet seg nå som vi alle måtte holde oss hjemme på grunn av korona.

Til sammen er videoene sett nesten 30 000 ganger.

– Det som overrasker meg, er at jeg har fått mange meldinger fra ikke-muslimer som sier at de har lært mye nytt om islam. Det er veldig hyggelig.

– Ramadan er som en treningsleir for sjela

Første gang Jonas Selhi fastet, gikk han på barneskolen.

– Jeg husker at pappa ga oss 10 kr for hver dag vi fasta. Hvis vi fasta alle dagene, fikk vi
300 kr.

Selhi er nå 26 år gammel, bor på Vålerenga i Oslo, og jobber som lærer ved Jordal skole. Han har en etnisk norsk mor og en algerisk far.

Ramadan er i likhet med de fleste muslimer en spesiell måned for han.
– Det er som en slags treningsleir for sjela, der du jobber for å bli et bedre menneske, sier han.

Men å faste er ikke enkelt for alle.

– Å ikke spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang krever en viss disiplin. Hvis man gjør det for gud og har riktige intensjoner og motivasjon, så er det ikke så
krevende som man kanskje tror, sier Selhi.

I år har ramadan vært annerledes.

– Det er mye ved den sosiale delen av ramadan som faller bort. Smitteverntiltakene gjør at
man ikke kan gjøre felles bønn, som er en viktig del av måneden.

Likevel gir han sine tanker til de som er mindre heldige.

– Jeg vil tro ramadan har vært vanskeligere for de som har blitt hardere rammet av
epidemien enn oss. Vi er heldige sånn sett.

– Korona har gjort ramadan lettere

Når ramadan er noen måneder i forveien, kjenner Nora Al-Mosawi at hun kan grue seg litt.

– Jeg tenker ofte “å, nei” enda en måned med skole, jobb, sult og tørste.

Men når fastemåneden nærmer seg, snur følelsene.

– Da tenker jeg ofte på det positive ved ramadan, som å komme nærmere gud.

22-åringen fra Ellingsrud i Oslo har foreldre fra Irak, men er født og oppvokst i Norge. For
henne har meningen med ramadan forandret seg gjennom årene.

– Som liten så jeg hovedsakelig fram til iftar (avslutningen på fasten red.anm), og at familien skulle spise sammen. Men nå handler ramadan om andre ting.

– I de siste årene har ramadan handlet mer om å tenke på andre som ikke er like heldige
som meg selv. Det har vært en annerledes ramadan i år, men på en positiv måte.

Aller helst hadde hun foretrukket det slik.

– Jeg har greid å knytte sterke bånd til Gud enn jeg ellers gjør i ramadan. Det er nok fordi vi holder oss hjemme, og dermed har mer tid til refleksjon.

Dessuten mener hun at ramadan har vært viktig i å bekjempe stresset rundt koronaviruset.

– Ramadan har fått meg til å glemme pandemien og til å fokusere på noe helt annet. Det er jeg veldig glad for, sier hun.