Foto: Privat
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
– Vi har gjort jobben som helsemyndighetene og kommunen skulle ha gjort, og hvor de ikke har nådd frem til en gruppe med utfordringer på forvaltningsspråk og det digitale, sier norsk-somaliske Habon Beegsi til Utrop.
Haboon Beegsi (26) er ildsjelen som samlet flere leger, sykepleiere og andre norsk-somaliere til å bli med på telefondugnaden.Sammen med flere andre frivillige gikk Habon inn for å kunne gi et lavterskel informasjonstilbud til en gruppe i befolkningen som ikke ble nådd under de to første kritiske ukene av korona-karantenen.
Informasjonsarbeidet fikk etterhvert til positive resultater, med en halvering av korona-smitte blant norsk-somalierne.
– Når de første tallene kom fra Sverige ble vi bekymret over antallet svensk-somaliere som var blitt smittet. Så spurte vi Folkehelseinstituttet om smitteall blant norsk-somaliere, tall som vi etterhvert fikk tilsendt. Vi valgte da å gå til handling, og opprette denne informasjonstelefonen.
Informasjon rakk ikke frem
– Hva er det som har motivert dere i det daglige arbeidet?
– Vi skjønte at de høye smittetallene hadde mye å gjøre med at viktig kriseinformasjon ikke rakk frem til enkelte grupper. Språkbarrierer førte også til at mange ikke kunne bruke offisielle norskspråklige korona-telefoner. Vi ville utgjøre en viktig forskjell.
Beegsi er født og oppvokst i Oslo, og tar utdanning i kommunikasjonsrådgivning i Høyskolen Kristiania. Sammen fikk hun med seg norsk-somaliske leger, sykepleiere, sosionomer, studenter og en advokat på korona-dugnaden, hvor alle yter en ubetalt ekstrainnsats.
– 16. april startet vi opp med telefonene. Utover dagene kunne vi få opptil 50 eller flere daglige henvendelser fra folk med somalisk bakgrunn i hele Norge. Spørsmålene handlet om alt fra smitte til begreper som inkubasjonstid og sosial distanse. Nye ord som mange ikke hadde et forhold til, og i tillegg et byråkratisk språk mange slet med å forstå.
Lite tilpasset informasjon
Haboon mener sistnevnte burde helsemyndighetene vært bedre på.
– Her har helsemyndighetene og instanser som Oslo kommune sviktet. For mye av krisekommunikasjonen var lagt ut på nett. Oslo kommune la ut oversettelser først to-tre uker etter annonseringen av nasjonal karantene. Krisekommunikasjon må i tiden fremover ha mer fokus på mangfoldet.
– Hvorfor er det et problem at mesteparten av kriseinformasjonen lå på nett?
– Hos enkelte innvandrermiljøene er det språkbarrierer og digitale utfordringer, særlig blant eldre. Krisekommunikasjonen må gjøres muntlig og helst på fødelandets språk.
Gir juridisk hjelp
I det somaliske miljøet er det mange som jobber i korona-utsatte jobber, som helse og transport. En faktor som også hjalp til de høye smittetallene i starten, mener Haboon.
– Heldigvis har det nå roet seg ned, siden smittetallene har gått nedover. Likevel kan vi ikke utelukke en ny bølge, så derfor vil vi fortsette å ha linjen åpen.
For tiden gir de mest juridisk hjelp, forteller hun.
– Advokaten vår Abraar Jibril tar for seg alle permitteringssakene som har kommet i kjølvannet av samfunnsnedstengningen. Vi fortsetter forøvrig med å ta innspill fra brukerne og utover tiden fremover vil vi ta kontakt med ulike offentlige instanser for å dele erfaringene våre.
Hyller innsatsen
Stian Antonsen (SV) i bydelsutvalget i Gamle Oslo hyller innsatsen til den somaliskspråklige korona-telefonen.
– Her har vi et eksempel på et fantastisk stykke arbeid i en krisesituasjon, som har ført til smittenedgang i flere bydeler i Oslo.
Antonsen mener det å ha en flerspråklig korona-telefon er et viktig ekstraberedskap.
– Særlig gjelder de som sliter med norsk og med å kunne forstå et innviklet forvaltningsspråk.
Han er enig med Beegsi om at målgruppen for korona-linjen ikke ble nådd frem i tide.
– I starten la Folkehelseinstituttet ut ulike typer flerspråklig informasjon, men problemet var et visse grupper ikke ble nådd frem i tid. Et slikt telefontilbud har ikke bare vært et supplement til myndighetenes informasjonstiltak, men vært med på å redde liv.
