Ingeniør-konge på haugen

Firmakontorene et steinkast unna Asker sentrum ligger på en åskam med utsikt over bilkolonnene på E18 og et digert hull i bakken. 

 

– Her drives det byggearbeid, for her skal våre nye lokaler ligge. Skal det være litt mer te? spør Fredy Coral servicevennlig.

 

Fjell er noe Coral er vant til, og da av helt andre dimensjoner enn åsene rundt Asker. Han ble nemlig født i den lille byen Huaraz i Peru, som ligger mer enn 3000 meter over havet. 37-åringen forteller at han hadde en normal barndom og ungdom, men at han har måttet ofre en god del for å kunne ha det livet han, kona og barnet har i Norge i dag.

 

– Far var ansatt i kommunen og mor hjemmeværende. Selv om vi ikke led noen nød, var det ofte trangt. Ønsket om en gang å kunne hjelpe mine foreldre og skaffe meg et bedre liv var hovedmotivasjonen for at jeg sto på, studerte natt og dag og til slutt kunne høste fruktene av mange års innsats.

 

Heldig og god
Coral fikk gode karakterer, og begynte den klassereisen han lenge hadde ønsket seg. Videregående skole ble til universitet, og studiene der ga adgang til et studiestipend i Brasil. Her jobbet han i åtte år før han vendte nesen mot Norge og en jobb i offshorebransjen i 2009. To ganger har han også vært han utstasjonert i Darmstadt i Tyskland for å studere. Coral kan skilte med en doktorgrad i mekanikk (Mechanical Engineering) og utdannelse fra universiteter og høgskoler i Peru, Brasil og Tyskland.

 

– Jeg har nok på en måte vært heldig, men samtidig også jobbet vettet av meg. Jeg måtte blant annet lære meg å snakke portugisisk perfekt for å kunne jobbe i Brasil. Å komme til Norge ble en slags gjentakelse av erfaringene fra Brasil, selv om det er et land som står Peru mye nærmere kulturelt og språklig.

 

Han har forståelse for at andre med minoritetsbakgrunn sliter på det norske jobbmarkedet.

 

– Gjennom norskkursene har jeg blitt kjent med folk som er i en helt annen båt. For dem som ikke har høy utdannelse, er situasjonen ikke så gunstig, siden Norge har størst behov for høyt kvalifisert arbeidskraft. Folk må være mest mulig aktive, og gjerne ta mer utdanning. Å gi opp, eller isolere seg, er ingen løsning, mener han.

Selger Peru i utlandet
Samtalen dreier i retning av norsk fiskeindustris investeringer i Peru og økonomisk vekst i Latin-Amerika.

– Norge og norske firmaer har fått opp øynene for Peru de siste årene, i likhet med andre rike vestlige land. Perus største fortrinn er gode råvarer fremfor menneskelig kapital. Jeg skulle gjerne sett at utdanningssystemet hadde blitt bedre, slik at Peru kunne utdanne nok folk til både å få landet til å vokse og til å hente nye impulser utenfra som de kan ta med tilbake fra et utenlandsopphold. Norges samfunnsmodell, med fokus på vekst, velferd og utdanning er absolutt noe vi kunne la oss inspirere av i Peru, mener han.

Han innrømmer samtidig at medaljens bakside finnes og i Europa, og at ikke alle kan lykkes. Coral er sterkt bekymret for venner og kjente i Spania på grunn av finanskrisen der.

– Jeg vet om mange som har måttet dra tilbake dit eller hele veien til Peru etter blant annet å vært her i Norge. Å fikse et helt nytt klima, en helt arbeidskultur, ja en helt ny tilværelse er ikke bare bare. For meg var det vanskelig de første månedene, når min familie og jeg måtte komme oss over de byråkratiske hindringene. Og når landet hvor man befinner seg i plutselig kommer i en usikker økonomisk situasjon, så blir det en ekstra belastning.

Norge og norske firmaer har fått opp øynene for Peru de siste årene.

Krav til resultater
Nede i kantinen er det tid for jobblunsj, og nå byr Coral på laksesandwich. Stemningen virker uvanlig avslappet på en jobbdag. Men som det heter i ordtaket: skinnet kan bedra. Og på Kongsberg jobbes det, selv om kanskje ikke ser slik ut ved første øyekast.

– Her er det fleksitid, og man kan jobbe veldig uavhengig. Alle har sine egne prosjekter. Vi er ulike nasjonaliteter og kulturer, men alle har en felles forståelse av at man må levere. Frister og resultatkrav må overholdes. Om man er norsk, peruaner eller inder, har ingenting å si.

 

 

– Her på min avdeling har vi alt fra nordmenn til tyskere til kinesere, pluss meg og en annen peruaner. Når folk er såpass modne og sikre på sin egen kompetanse som her, så takler vi både samarbeid og konkurranse mellom kollegene. Konkurranse er sunt, det presser deg til yte ditt beste.

Etter en nydelig jobbeunsj er vi tilbake på kontoret. Nå jeg spør Coral om han har planer om å bevege seg videre til et annet land, er svaret et nokså bestemt nei. Han har fått livet, huset og det egne kontoret han så hardt har jobbet for.

 

– Sønnen min skal snart begynne på skolen og kona har etterhvert også funnet seg til rette i Norge. Norge er et godt og stabilt land å bo i.

 

Samtidig føler verken han eller kona noe behov for å legge fra seg sin kulturelle bagasje.

 

– Jeg har prøvd å lære å gå på ski for å kunne “mingle” med naboene og skaffe oss venner. Integreringsidealet mitt er ikke “i Rom gjør som romerne”, eller at vi skal prøve å være 100 prosent norske, for det er vi ikke. For min familie og meg handler det mer om kunne “blend in” og komme godt overens med folk.

Navn: Fredy Coral
Opprinnelig fra: Peru. Kom til Norge i 2009.
Alder: 37
Snakker: Spansk, engelsk, portugisisk og norsk. 
Sivilstatus: Gift og ettbarnsfar.
Gode sider: Har en definert væremåte og en målbevisst personlighet. Rolig og avbalansert, men samtidig også ærlig og uredd for å si sin mening, særlig i en situasjon hvor ting ikke funker.
Negative sider: Ikke like flink med husarbeidet som på kontoret. Skulle gjerne også vært mer romantisk og “typisk latino” og mer glad i fotball.
Hvilke personer ville du invitert til middag?: Foreldrene mine, en av mine bestevenner fra studietiden, og min jobbkompis Morten, som var en slags mentor for familien min og meg de første månedene i Norge.