Foto: thetop10.no
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
Som 19-åring slapp Koluder-Døvre (bildet) ut av konsentrasjonsleiren Heliodrom i Mostar, og satte kursen for Norge. Hun landet som flyktning sammen med lillesøsteren i 1993. Knapt to år etter snakket Amela norsk, studerte ved Norges Handelshøyskole (NHH) og startet radiostasjon i Trondheim for sine landsmenn fra Bosnia-Herzegovenia.
I dag er hun innovasjonsjef i Tine. Koluder-Døvre sier til Dagens Næringsliv at bakgrunn fra krig og konsentrasjonleire kan utnyttes i næringslivet.
– Jeg kan tenke andre koblinger fordi jeg har erfaringer som andre ikke har, sier hun.
Skeptisk til støtteordninger
Krigsflyktningen er sikker på hva som skal til for å lykkes i Norge: lære seg norsk, ta utdannelse og ha vilje til å lykkes.
Jeg kan tenke andre koblinger fordi jeg har erfaringer som andre ikke har.
Hun oppfordrer innvandrere å komme seg fortest mulig ut av offentlige støtteordninger og inn i jobber eller funksjoner der man blir del av det norske samfunnet.
– Det er noe som skjer med deg når du ikke føler deg nyttig. Å føle seg nyttig har noe med selvfølelsen å gjøre, sier hun.
Vilje til å lykkes
Amerikanskfødte Lisa Cooper startet Leadership Foundation tidlig på 90-tallet og har lenge fulgt innvandrere og flyktninger som har lykkes i Norge.
– Fellestrekket at de aksepterer forskjellene mellom den norske og deres egen kultur, samtidig som de er fleksible og går raskt frem mot målene de har satt seg i sitt nye land.
