Foto: fotografhenrik.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Kina en gang sent på 60-tallet. “Kulturrevolusjonen”, som landets leder Mao Tsetung hadde startet noen år tidligere, var ment som et ideologisk og politisk innstramningstiltak for å få landet på fote igjen. Istedet ender det hele i kaos. Intellektuelle og andre dyktige folk som blir sett på som en trussel, blir fjernet fra sine stillinger og sendt til “omskolering” på landsbygda. Byråkrater og andre høyt utdannede blir sett på som “kontrarevolusjonære” og “borgerlige”. Maos unge og entusiastiske rødegardister blir overivrige, og begynner å slåss med hverandre samtidig som de begynner å slå ned på “fiendene”.
Samfunnet, som ifølge kulturrevolusjonen må starte helt fra scratch, går nesten i oppløsning. Kina ender opp nesten uten leger, professorer og offentlig ansatte som følge av Maos feilslåtte samfunnseksperiment.
Midt opp i alt dette sto en dengang purung Xinli Wang. Hennes familie var en av dem som ble offer for Maos politikk.
For meg er det ennå vanskelig å få noe ut av den veldig alkoholpregede norske måten å være sosial på.
– Vi var byfolk. Far var forsker og mor var fagarbeider. Store deler av oppveksten min handlet om hvordan kulturrevolusjonen påvirket livet mitt, sier hun uten et snev av bitterhet.
Fra belastet til “inn i varmen”
Fordi Xin Li kom fra en “omskolert familie”, måtte hun flytte sammen med familien til landsbygda og ble utestengt fra videre høyere utdanning. Etter endt ungdomsskole hadde hun bare en uformell opplæring som sykepleier og flere år som gårdsarbeider å vise til.
Etter Maos bortgang i 1976 endrer det politiske klimaet i landet seg. Kinas nye makthavere tar avstand fra kulturrevolusjonens overtramp, og sakte, men sikkert blir de som engang ble sett på som “avvikere” rehabilitert. Samme år får Xinli lov til å gå på universitetet, siden disse åpner igjen.
– Jeg tror at alle disse årene med hardt arbeide ute på landsbygda lærte meg at ingenting kommer av seg selv.
Fant kjærligheten- og Norge
Xinli tok bachelorutdanning i elektronikk og IT i hjemlandet. Hun så mulighetene som fantes internasjonalt etter hvert som Kina åpnet opp for utvandring.
– Jeg søkte både på universiteter i Norge og USA, og fikk plass begge steder. Grunnen til at jeg valgte Norge, var at ektemannen min fikk jobb i Oslo. Så det var jo naturlig at jeg fulgte ham. Siden jeg ikke fikk sjansen til å studere noe særlig i barndoms- og ungdomstiden, var det å komme til universitetet i Oslo en ekstra motivasjon.
En hverdag preget av avhold og studier
Den første tiden i Oslo og Norge handlet det mest om lange arbeids- og studiedager.
– Mannen min og jeg holdt oss stort sett sammen med andre kinesere. For meg er det ennå vanskelig å få noe ut av den veldig alkoholpregede norske måten å være sosial på.
Og for avholdskvinnen Wang er det å spise fet norsk julemat som ribbe eller pinnekjøtt fortsatt en utfordring.
– Smaken er jo god, men det er så tungt å fordøye når man ikke kan ta et glass akevitt, sier hun med et velplassert smil.
Bør være venner
– Et betent tema for tiden er forholdet mellom de to hjemlandene dine i kjølvannet av nobelprisutdelingen til Liu Xiaobo. Hva mener du om saken?
– Jeg synes situasjonen slik den er nå, er veldig trist. Egentlig har forholdet mellom landene vært veldig godt. Både Norge og Kina bør prøve å finne en vei ut av dette, fordi de egentlig er gjensidig avhengige av hverandre, både gjennom diplomati og handel. Kina trenger norske impulser til innovasjon, og norsk næringsliv er avhengige av det enorme markedet kineserne kan tilby.
Viktig å utveksle erfaringer
En av begrunnelsene fra juryen for å gi Wang Top 10-prisen er engasjementet i organisasjonen “Chinese Professionals in Norway” (CPN), en frivillig organisasjon stiftet i 2003. Top 10 er et kombinert synliggjørings- og kunnskapsutviklingsprosjekt rettet mot førstegenerasjonsinnvandrere. Her leter man frem til og kårer ti (fem kvinner og fem menn) personer som har utøvd lederskap og inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- og/eller kulturliv.
– CPN tilbyr sine medlemmer en plattform for å støtte hverandre i jobb og dagligliv, slik at folk kan integreres bedre i det norske samfunnet. I tillegg bidra vi til økt utveksling mellom Norge og Kina på flere områder. Vi samarbeider også med andre innvandrerorganisasjoner gjennom ERAS, et flerkulturelt nettverk støttet av Enhet for Mangfold og Integrering i Oslo Kommune (EMI). Gjennom dette nettverket skal CPN i fremtiden involvere seg mer med andre innvandrerorganisasjoner.
– Ser du på deg selv som idealist?
– Vel, jeg synes det er naturlig at vi kinesere bidrar med vårt. Vi er en forholdsvis homogen, godt integrert og høyt utdannet gruppe i Norge. Vi kan absolutt bidra til at innvandrere kan få større innflytelse i norsk samfunnsliv. Og jeg synes det og er viktig å snu oppfatningen i store deler av majoriteten om at innvandrere betyr problemer og kriminalitet.
IT et godt valg
Foreløpig trives Xinli godt i Telenor, og vil anbefale det hun driver med til unge flerkulturelle.
– I IT er det lett å måle innsats, man trenger ikke så mye språkkunnskaper, og dessuten er jobbmiljøet veldig internasjonalt innrettet. Jeg jobber i en bransje med gode vekstmuligheter, stor åpenhet og gode muligheter for arbeidstakere med flerkulturell bakgrunn.
Å tørre er det viktigste
Hun legger til at det er viktig å ha en klar målsetning og stå-på-vilje.
– Etter mine mange år i norsk arbeidsliv sitter jeg med et inntrykk av at nordmenn flest er nokså forsiktige og tilbakeholdne. Vi utlendinger er rett og slett avhengige av å vise klart og tydelig hvor gode vi er til å gjøre en bestemt jobb. Derfor vil jeg på det sterkeste oppfordre folk å tørre å ta ansvar, ta styring og vise nysgjerrighet. Noe av det verste en kan gjøre er å være passiv.
Åpenhet mener hun er også viktig.
– Å komme inn i den nye kulturen og lære nye ting er viktig for å lykkes. Det betyr ikke at man må forandre seg eller miste sine egne kulturelle røtter, men å ha respekt for den andres kultur og holdninger.
Om Xin Li
Navn: Xin Li Wang
Opprinnelse: Kina
Yrke: systemanalytiker i Telenor (siden 1998)
Positive sider: engasjert, jordnær og rasjonell
Negative sider: utålmodig, ofte rett på sak og for direkte, kan oppfattes som ubehagelig av andre
Tre du ville invitert til middag? Jens Stoltenberg, Wen Jiabao (Kinas statsminister) og en eller annen fra UD. Slik at de kunne ordnet opp i Norge-Kina-forholdet en gang for alle
