Foto: Aon R. Naqvi
- Norges glemte afrikanske arv - 10.06.2020
- Siktet høyt og traff en jobb i UD - 29.06.2019
- Fleksibel identitet fremmer suksess - 23.03.2015
– Å være barnehagetante er gøy, men det er regnskap jeg ville jobbe med. Det er ikke lett å få nettverk, det har prosjektet hjulpet meg med. Jeg fikk mye hjelp av Tamseela, hun pushet meg til å søke og ta initiativ, forteller Sriranji Aruba fra Sri Lanka. Hun jobber nå i regnskapsavdelingen til Flyktninghjelpen.
Prosjektet Jobbsjansen Kvinner er et samarbeid mellom Vålerenga Fotball og Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) som også har åpnet en Nettverkskafé for kvinner på Valle. I forbindelse med åpningen i fjor høst fikk samarbeidsprosjektet overlevert en sjekk på 100 000 kroner av Gjensidige-stiftelsen.
Kvinnene blir henvist fra Nav eller sosialkontoret, med mindre de selv har blitt kjent med Tamseela Afzal på den ukentlige Nettverkskaféen. Her arbeides det med nettverksbygging gjennom foredrag og innlegg om temaer som er viktige for innvandrerkvinner, som kosthold og ernæring.
Vi har fått en del kvinner ut i arbeid, spesielt dem som har stått utenfor arbeidslivet ganske lenge.
Slitsom overgang
– Jeg har hatt vikariater mange steder, og det er litt slitsomt å flytte rundt fra sted til sted. Likevel har jeg fått mange jobbintervjuer, det er 75 prosent på grunn av prosjektet og Nettverkskaféen til Tamseela, sier Aruba.
Hun har bodd i Norge i 13 år, men det er først nå at tobarnsmoren har fått anledning til få seg en jobb hun er kvalifisert for. Vikariatet hennes har vart siden januar i år, og dagen vi møtes til intervju i Oslo sentrum er hun spent fordi hun skal få svar om dagen etter om vikaratet blir forlenget. Når Utrop ringer arbeidsgiveren noen uker senere, får vi vite at Aruba har gjort en god jobb og at hun får fortsette på regnskapsavdelingen selv om den hun var vikar for har kommet tilbake.
Hun kom seg ut i arbeid under en måned etter hos inkluderingsprosjektet.
Trenger bedre oppfølging
– Det er mange som sliter med å få jobb andre steder, og jeg oppfordrer andre til å delta på kveldene til Jobbsjansen Kvinner. Mange innvandrere har kunnskapen på plass, men ikke en god jobb. Det er trist. Heldigvis hjalp dette kurset meg, jeg kjenner en dame fra Thailand som nå har fått jobb innenfor det hun ville også.
– Vi har fått en del kvinner ut i arbeid, spesielt dem som har stått utenfor arbeidslivet ganske lenge og som har vært tilknyttet Nav, forteller Afzal.
Prosjektet startet offisielt i desember, men dessverre er Tamseela alene om jobben sin. Hun ønsker å gjøre mer, men har ikke kapasitet til å følge opp flere. Prosjektet har fortløpende inntak og maksgrensen er på seks-åtte kvinner av gangen.
– Til de andre tiltakene har vi flere miljøarbeidere, men det administrative ligger på meg. Jeg har kvinner
som må følges opp, og jeg kan dessverre ikke ta inn flere om gangen. Jeg har tenkt på å lage et tilsvarende prosjekt for menn, men først ønsker vi å fokusere på dette prosjektet for kvinner.
– Jobben min er å starte tiltak ut ifra behov. Vi har kvinner som aldri har jobbet og som er analfabeter, men også utdannede kvinner som har vansker med å få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet. Det finnes mange tiltak i Oslo, men det er ikke nok. Folk trenger en tettere oppfølging. Noen trenger hjelp fra A til Å; skrive søknad, CV, intervjutrening og arbeidspraksis. Jeg skulle ønske det var flere slike tiltak, sier hun til Utrop.
