Også hudpleieren på det private legesenteret er av utenlandsk opprinnelse. Hun kommer fra Polen.
Ikke flerkulturelle hensyn
Daglig leder Fanny Irene Viken understreker imidlertid at de ikke ansetter folk utifra flerkulturelle hensyn.
– Vi plukker ut de som har de beste papirene uten å ta hensyn til hvor de kommer fra, sier hun. – Vi er også opptatt av å gi en mulighet til de høyt utdannede, dyktige spesialistene som har vansker med å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.
Krav å snakke godt norsk
Lørenskog er Norges tredje største innvandrerkommune. Metro Legesenter har flest norske pasienter, men også mange innvandrere.
– Det er ofte lange ventelister for å komme til en spesialist i det kommunale helsetilbudet i Norge, påpeker Viken.
Legene på senteret kommer fra Afghanistan, Bangladesh, Eritrea, Estland, Frankrike, Kasakhstan, Litauen, Norge, Pakistan og Syria. Alle snakker godt norsk, ifølge Viken. Hun forteller at det er et absolutt krav for å få jobbe hos dem.
Nyter stor respekt i Norge
– Vi opplever at de “utenlandske” pasientene våre synes det er godt å kunne snakke på sitt eget morsmål med legen sin. Flere av legene våre behersker flere språk i tillegg til morsmålet og norsk. Pasientene våre vil ikke oppleve å måtte ty til engelsk fordi legen ikke kan norsk eller deres morsmål.
– Får dere noen reaksjoner fra de etnisk norske pasientene på at det er så mange leger med utenlandskklingende navn på senteret?
– Sjelden. Det virker som om de utenlandske legene generelt nyter stor respekt i Norge. I presentasjonen vår av legene understreker vi at de med fremmedartede navn har gode norskkunnskaper. Vi fikk en gang en Facebookreaksjon på det fra en pasient som mente at det med norskkunnskaper burde stå under bildet av alle legene, ikke bare de utenlandske.
– Hva svarte du?
– Jeg svarte at jeg forteller at legene med ikke-norske navn snakker norsk fordi noen pasienter spør om nettopp dette. Det er egentlig litt tilfeldig når jeg husker å nevne det i beskrivelsen av legene. Gode norskkunnskaper er jo et krav fra Helsedirektoratet for at legene skal få autorisasjon. Så det er jo egentlig en selvfølge, men dette vet ikke folk flest.
Overlege på Gjøvik Sykehus
Flere av legene deler sin arbeidstid mellom senteret, andre legesentra eller et sykehus. Som gynekolog Lauzikiene, overlege på fødeavdelingen ved Gjøvik Sykehus. Hun kom ferdig utdannet fra Litauen til Norge for elleve år siden. De fleste av pasientene hennes er norske, men mange kommer fra fødelandet.
– Jeg opplever at de er glade for å kunne snakke på morsmålet sitt med meg. Selv om de snakker godt norsk, er det en god del ord om helse og sykdom de ikke bruker i daglig-norsken. Det er lettere å lufte bekymringer og å fortelle om symptomer på sitt eget språk, sier hun.