- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
NRK FleRe er NRKs rekrutteringstiltak for å skaffe flere journalister med flerkulturell kompetanse.
Til høsten vil NRK rekruttere et nytt kull FleRe-stipendiater. Ansari vil være ansvarlig for å utvikle det faglige opplegget for programmet og rekrutteringen av kullet.
– Jeg har selv jobbet som stipendiat i FleRe i 2011, så det å få denne jobben er noe jeg virkelig ser frem til. Målet skal være å få flere med minoritetsbakgrunn inn i yrket, og inn i redaksjonene, enten det er i NRK lokalt, eller i andre steder.
I løpet av høsten inntrer hun offisielt som sjef for programmet, men stipendiatene kommer ikke i gang før utpå nyåret.
– NRK tar forholdsregler grunnet korona. Vi starter opp med ca. fem personer, hvor det ene halvåret skal gå til opplæring, og i det andre skal man utplasseres i en lokal redaksjon.
Karakterkrangel ga yrkesvalg
Ansari ble født i Pakistan i mai 1988 ved et familiebesøk, for på det tidspunktet hadde familien for lengst innvandret til Norge. Oppveksten var på Tøyen, hvor hun gikk på barneskolen. Så gikk hun ungdomsskole på Hersleb og videregående på Foss.
– Allerede som 13-åring fikk jeg den avgjørende dytten på hva jeg skulle bli. Jeg hadde kranglet med lærer om en karakter, og argumentert såpass godt at læreren mente jeg burde bli journalist.
Etter endt videregående tok hun medieutdanningen i Bodø (nå UNN), et studium som ifølge henne var svært praktisk anlagt.
– Vi fikk innføring i hvordan det var å jobbe i en hektisk nyhetshverdag, så når jeg fikk sommerpraksisen min i VG som 19-åring var jeg godt forberedt. Jeg hadde også bidratt i studentavisen i Bodø. Så å komme til et redaksjonsmiljø med høyt tempo ble ikke så overveldende.
Kodeord “flere”
Ansari har i en årrekke vært inne i NRK-systemet. For henne er begrepet “flere” et kodeord, som i “flere med samme bakgrunn som meg, eller liknende”.
– Enkelte innvandrergrupper har kort botid i Norge, mens andre, som norsk-pakistanere, har vært her i litt over 50 år. Fellesnevneren er at det er få inne i norske medieredaksjoner.
Årsakene kan være mange og sammensatte, mener hun.
– For enkelte kan være språk. For andre handler det ofte om foreldrenes forventninger. I mange innvandrermiljøer ansees ikke journalistikk som en jobb med status, eller en jobb med garanti, slik som “typiske innvandreryrker” som lege eller advokat. Og på en måte er dette rett. Medieyrket er en tøff bransje, hvor man må virkelig jobbe, pleie nettverk og finne veien sin selv.
– Vi må ha bevisstgjøring begge veier
Noe annet er at mange innvandrere ikke har et bevisst forhold til det norske medielandskapet.
– Norske medier har i lang tid strevd med å lage innhold som er relevant og engasjerende for minoriteter som målgruppe. Særlig førstegenerasjonsinnvandrerne foretrekker å konsumere medier fra sine opprinnelsesland. Dette smitter igjen på den yngre garde, selv om det har skjedd fremskritt. Vi trenger en bevisstgjøring om medier, medieyrket og relevansen overfor minoriteter som går begge veier.
“Gul” journalistikk
Ansari ser også for seg at mediene i mange av innvandreres opprinnelsesland enten er veldig sensasjonspreget, eller del av et statsapparat som ikke utøver reell ytringsfrihet.
– I Pakistan snakker man blant annet om “yellow journalism”, gul journalistikk, som ofte sverter og skaper kontrovers. Folk sitter igjen med negative assosiasjoner til journalistikk som et yrke uten uavhengighet eller uten et folkeopplysningsoppdrag, slik vi gjør det i NRK.
Ledet Eid-sending
Tidligere i år ledet hun NRKs Eid-sending, noe som hun ser på som et vannskille for å endre denne tankegangen.
– Jeg fikk spesielt mange hyggelige meldinger fra førstegenerasjonsinnvandrere, som mente NRK for første gang tok dem på alvor og laget noe som inkluderte dem. Vanligvis har man følt seg lite sett, og ofte handler nyhetsreportasjer om negative ting som skjer i miljøene. Selvsagt skal også slike nyheter rapporteres, men det er også viktig å vinkle inn konstruktiv og løsningsrettet journalistikk i saker som angår minoriteter i Norge.
Selv tenker hun at man har kommet seg langt videre siden NRK startet med de første innvandrerprogrammene på 90-tallet, som Migrapolis.
– I konteksten av daværende situasjon var dette er program det var behov for. Andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere som meg ville aldri vært en målgruppe. Jeg er på en måte glad for at vi har kommet oss videre fra det stadiet. Nå er flerkulturelle en del av normalen.
Samfunnsoppbygging
For Ansari handler FleRe rett og slett om å føre NRKs samfunnsideal videre.
– Her i NRK heter det at “vi skal være til for alle”. Vi ser dette som et viktig samfunnsoppdrag, å både være vaktbikkjer som utfordrer makt og samfunnsoppbyggere som styrker demokratiet. Å ha et speilbilde av befolkningen, både i mediene og representert i mediene, handler om å styrke demokratiet.
– Ser du på alternative medier som en stor utfordring, også i denne konteksten?
– I Norge har vi ytringsfrihet, og lov til å ha motstemmer i den offentlige debatten. Flesteparten av de alternative mediene er ikke en del av de redaktørstyrte mediene, som styres etter Vær Varsom-plakaten. For oss i NRK handler det om å være ekstra flinke, ekstra nøyaktige i vår omtale, noe som igjen vil styrke vår troverdighet.
– Når vi også satser på mangfold ser vi det som en styrke, som gir vår bedrift nye perspektiver og tilgang til kilder vi ellers aldri kunne fått. NRK eies av alle derfor må vi skape innhold og journalistikk som treffer alle som bor i landet, avrunder Ansari.