Foto: Anne Brit Sande
- Ny, kald vinter i flyktningleiren - 03.01.2022
- Ny arena for kunnskap om flukt - 22.10.2021
- KIRA på flere språk - 21.09.2021
Siden 2017 har Karense Marie Foslien fra Åmot i Modum kommune, brukt facebook og YouTube til å undervise i norsk til innvandrere. Karense vil dele kunnskap og hjelpe alle, særlig de som ikke har tilgang på norskkurs.
– Jeg vil gi dem nøkler til å forstå språket bedre. Hovedmålet mitt er at alle innvandrere skal bli bedre i norsk og føle seg mer inkluderte i det norske samfunnet enn tilfellet er i dag.
Hun opplever å bli stoppet på gata i Oslo, av innvandrere som vil hilse på henne og ta selfie. Det er en nokså unorsk adferd, men Karense har sansen for åpenhet og setter pris på kontakt og tilbakemeldinger fra dem hun gjerne vil hjelpe. Dessuten vet hun at mange strever med ensomhet.
– For noen er jeg kanskje den eneste nordmannen de føler at de kjenner, sier hun. Karense har en youtube-kanal der man finner hundrevis av videoer med opplæring i norsk språk. Videoene åpner alltid med en vennlig hilsen og et smil. I hver video forklarer hun et tema på pedagogisk vis. Hun snakker rolig og tydelig, om alt fra preposisjoner og verb, til norske tradisjoner og omgangsformer. Hun bruker lapper med ord og begreper, som hun viser og forklarer. Videoene er enkle, uten effekter og virkemidler. Kommentarene på kanalen tyder på at Karenses opplæringsvideoer er til stor nytte.
– Jeg får mange tilbakemeldinger om at det er proft og pedagogisk innhold i videoene, sier hun med et smil. Jeg legger vekt på innholdet, ikke formen. Jeg tar opp alt jeg skal si i ett opptak, og bruker ikke tid på redigering.
Språk og kultur
Foslien har 15 års erfaring med norskundervisning på Voksenopplæring, fra ulike skoler. Hun vet hva innvandrere strever med når de skal lære det norske språket og samfunnet å kjenne. Videoene handler ikke bare om ord og grammatikk, men også om norsk kultur, tradisjoner og særtrekk. For eksempel tips om hva du ikke bør si til nordmenn.
– Jeg vil hjelpe dem til å unngå de største tabbene. For eksempel at i Norge er det ikke vanlig å kommentere at noen har lagt på seg, eller at de ser syke ut. Vi kommenterer generelt ikke noe særlig direkte til folk om deres utseende, i hvert fall ikke hvis det er noe negativt. Hvordan skal de vite det hvis ingen har fortalt dem det? Hun er opptatt av sammenhengen mellom språk, samfunnsforståelse og sosial kontakt.
– Språk og kultur er flettet sammen. Du kan ikke lære språket uten å lære om samfunnet og kulturen. Det å lære et språk betyr også å lære om tradisjoner, kutyme, mennesker, hva vi gjør og ikke gjør og norske tradisjoner. Skal du lære et språk, er det best å lære det av dem som har språket som morsmål, legger hun til.
Karense har selv reist mye og til litt uvanlige steder, som Sri Lanka, Oman og Zanzibar. Hun har lært seg flere språk og opplevd det å bli tatt godt imot i et nytt land. Disse erfaringene bruker hun både i jobb og privat. Hun ønsker å være en kulturformidler og presentere det positive fra andre kulturer til nordmenn.
Karense er ikke redd for å by på seg selv. I en video synger hun sanger på arabisk og swahili, for å vise hvordan sang kan være en metode til å lære et nytt språk. Hun leser avistekster på fransk, selv om hun ikke kan fransk perfekt, for å vise at man bare må prøve å lese, når man skal lære et nytt språk.
– Jeg er ikke redd for å gjøre ting annerledes, smiler hun.
Mange arenaer
Foslien er også gründer, med egen bedrift, som tilbyr nettkurs i norsk, samfunnsfag og helsenorsk. Hun startet i det små i 2015. I dag har bedriften NoTe mer enn 300 nettelever og 15 lærere som jobber på nettskolen. På grunn av corona har en del planer blitt endret. Nå har Karense lyst å bruke mer tid på videoproduksjonen. På kontoret i Calmeyers gate har hun det opptaksutstyret som trengs til å lage videoer med god kvalitet. Hun har også en podkast. I tillegg til å organisere ulike kurs og produsere videoer hver uke, har hun arrangert seminarer, og etter koronakrisen kom har hun gjort om seinarene til webinarer. Karense reiser rundt i Norge og holder foredrag for lærere på ulike voksenopplæringer. Hun bidrar også frivillig på ulike arrangementer, som «Give a job» konferansen.
Har du stor kapasitet og mye energi?
– Ja! Men jeg får også mye energi av alle de hyggelige tilbakemeldingene fra følgerne mine. Det er motiverende at de oppnår gode resultater, at de består prøver og kan komme seg videre i livet. Det er fint at mine videoer kan bidra til det.
Hva er vanskeligst for innvandrere å lære i norsk? Hva strever de mest med?
– De strever med uttale. Vi har en del lyder som ikke er vanlige i andre språk, og så strever de med verbplasseringen og hvilke artikler substantiv har. Preposisjoner er også en stor utfordring. Og på litt høyere nivå er det vanskelig å forstå hvor enkelt og lite billedlig norsk språk er, sier hun.
Kurs for alle
Karense mener at det er stort behov for flere undervisningstilbud i norsk til innvandrere.
– Mange innvandrere faller utenom introduksjonsprogrammet med 300 timer norskopplæring. Det koster mye å ta norskkurs på ulike skoler. Ikke alle har råd til å betale for kurs selv. Det er synd, for norsk er jo så viktig for dem som kommer, viktig for Norge og at vi skal fungere sammen. Jeg skulle ønske vi hadde gratis norskkurs for alle som kommer til Norge, slik de har i Sverige og Danmark. At alle innvandrere fikk et opplæringstilbud og kunne velge hvilken skole de ville gå på, legger hun til.
I Norge stilles det stadig strengere krav til norskkunnskaper i arbeidslivet. Det er en kjent sak at det er vanskelig å komme i kontakt med nordmenn og at vi i Norge er lite flinke til å snakke med innvandrere.
– Hvor skal de som ikke har et opplæringstilbud lære norsk? Kanskje er det noe grunnleggende feil i samfunnet vårt som gjør at folk her ikke lærer seg godt nok norsk? I andre land er det kanskje lettere å lære seg språket fordi folk er mer sosiale og åpne, og det er lettere å komme i kontakt med folk og få et nettverk. Vi bør spørre oss om det er gode nok muligheter for de som kommer hit. Jeg føler at innvandrere hele tiden må bevise at de er gode nok, de må gjøre enda mer enn det nordmenn må, sier Karense engasjert.
Hun mener en del innvandrere, særlig de med lav utdanningsbakgrunn er en sårbar gruppe i Norge, og at de ofte ikke blir hørt i samfunnet. Dette er innvandrere vi snakker om, men vi snakker ikke med dem. Derfor vil hun prøve å påvirke deres livssituasjon, og gjøre livets deres bedre, forteller hun.
– Jeg tenker at når jeg har så mange følgere, deriblant nordmenn, vil jeg bruke min stemme til å nå ut, hjelpe innvandrerne og ta rollen med å fronte alt som er bra. For det er så mange flinke folk, som fulle av ideer og pågangsmot. Det handler om å se på folk som ressurser og gi dem muligheter.
I tillegg til norskkurs for alle innvandrere, mener Karense det burde være et innføringskurs om norsk samfunn og kultur. Dette burde de som kommer til Norge få tidlig og på et språk de skjønner. Med en slik start i Norge, ville innvandrere føle seg velkommen og ikke bli sittende alene, men få mulighet til å skape seg nettverk tidlig.
– Jeg synes vi er så heldige som har så mye fine folk her! Jeg synes ikke Norge som nasjon har sett hvilken gave det er. Norge trenger innvandrere, vi trenger folk fra flere land, for å utvikle oss, for å skape innovasjon og gå framover. Vi må legge til rette for mangfold, og vi må våge å bli kjent med og ansette folk som har en annerledes bakgrunn enn oss selv. Jeg opplever at mange nordmenn er veldig skeptiske til det som er annerledes, men hvis innvandrere ikke får en sjanse til å vise at de kan, vil vi gå glipp av mange muligheter, både som nasjon og samfunn.
Bare noen timer senere samme dag som intervjuet fant sted, ligger en ny video ute på YouTube. Denne handler om de mange småordene vi nordmenn bruker når vi snakker. Norsklærer Karense finner stadig nye vinklinger, og hun sa det jo at hun liker å jobbe kreativt og vil bruke mer tid på videoene i tida fremover.
– Jeg gleder meg til jeg kommer til video nummer 1000 og har 100 000 følgere. Det er stort i Norge!
