Foto: Eva Alnes Holte
– Jeg har aldri vært lykkeligere, sier Tughra (48) om øyeblikket da han og kona fikk brevet fra FN om at Norge ga dem beskyttelse.
– Det berget livet vårt.
Ferden gikk til Ålesund med en fem måneder gammel baby en kald vinterdag i desember 1999.
– Når folk spør meg om hvordan overgangen var, om hva som er de største forskjellene mellom Norge og Afghanistan, svarer jeg «alt»! Spør meg heller om hva som er likt for det er nesten ingenting, ler Tughra.
Vi treffer den nye bydelsdirektøren på hans kontor i Groruddalen. Han forteller gjerne historien om hvordan den afghanske arkitektstudenten og FN-flyktningen endte opp med en av toppjobbene i Oslo kommune.
– Det enkleste er å klage
– Alle mennesker har utfordringer, noen har flere enn andre. Man må fokusere på og finne mulighetene. Det vil alltid være hindringer og ting som er vanskelige. Også for etniske nordmenn er det det. Det enkleste man kan gjøre er å sitte hjemme og klage på systemet. Men det hjelper ingenting.
Tughra hadde bare ett år igjen av sin fem-årige arkitektutdannelse da han og kona måtte flykte fra Afghanistan. Hun hadde nettopp blitt turnuslege i hjemlandet. Det første barnet deres ble født i Pakistan.
«Etter hvert forstod jeg den sunnmørske humoren også».
Sunnmørsk humor
Ingen av dem fikk godkjent utdannelsen sin i Norge.
– Det var veldig strengt den gangen. Nå er det visst blitt litt lettere, sier Tughra.
Vel installert i Ålesund, begynte unge Ayub på norskkurs. Etter en stund fikk han jobb som portør på sykehuset i Ålesund. Der likte han seg godt.
– Det var en hyggelig arbeidsplass. Etter hvert forstod jeg den sunnmørske humoren også.
Nesten 20 år senere har Tughra fremdeles kontakt med de gamle kollegene på Ålesund Sjukehus. De snakker sammen på Facebook og flere av dem har gratulert ham med jobben som bydelsdirektør.
Legger nye planer
Mens han jobber som portør og lærer norsk, begynner vårt intervjuobjekt for dagen å legge nye planer. Han innser at de ikke kommer til å reise tilbake til hjemlandet. Etter to år er ikke situasjonen blitt noe lysere i Afghanistan, heller mørkere.
– Jeg forsto at jeg må glemme det som var landet mitt, sier han.
Tughra tenkte at han ville studere.
– Jeg ville ikke ta arkitekutdannelsen opp igjen, så jeg bestemte meg for å satse på økonomi.
Han satte seg på skolebenken. Samtidig jobbet han som renholder. Det ble ofte bekmørkt utenfor og ensomt på lesesalen mens han leste. Ved siden av lærebøkene lå ordbøker i persisk og engelsk. Med begrensede norskkunnskaper var det ikke enkelt å få med seg innholdet og han måtte lese hver side flere ganger.
Fra Søgne til Oslo
Etter å ha tatt bachelor i økonomi, dro familien til Kristiansand der Tughra tok mastergrad i økonomi og administrasjon ved Universitetet i Agder. Så fulgte tre år som lønns- og økonomirådgiver i Søgne før familien flyttet til Oslo.
I dag har han jobbet 11 år i Oslo kommune, som økonomisjef i bydel St.Hanshaugen og i Plan- og bygningsetaten og i bydel Grorud. Senere ble han avdelingsdirektør for økonomi- og administrasjonsavdelingen på samme sted. Det siste året har han vært konstituert bydelsdirektør. Nå er han ansatt i jobben i en åremålsperiode på seks år.
Gjengkriminalitet ikke typisk Grorud
Selv bor han og familien på Klemetsrud. Der er innvandrerandelen også stor slik den er i Groruddalen.
– Groruddalen er i konstant forandring akkurat som andre bydeler og kommuner. Behovene hos befolkningen endrer seg. Det er ikke sikkert de trenger det samme i dag som for fem år siden. Det gjelder hele tiden å tilpasse tilbudene, sier Tughra.
Det er viktig for den nye bydelsdirektøren å få frem at det ikke er «verre» i Grorud enn i andre bydeler:
– Grorud har ikke større utfordringer , men vi har andre typer utfordringer, understreker han.
– Gjengkriminalitet finnes for eksempel i hele Oslo og også i andre kommuner. Vi har et godt samarbeid med politiet og utdanningsetaten og gjør det beste vi kan for å skjerme de unge fra disse miljøene.
Grorud har ikke større utfordringer enn resten av Oslo, men vi har andre typer utfordringer.
Flerkulturell forståelse
De bydelene som er flerkulturelle har også noen styrker, mener Tughra.
– Når folk fra hele verden samles får man en forståelse av kulturer, av andre mennesker som man kanskje ikke har andre steder. Vi kan lære av dem hvordan vi kan tilpasse deres tjenestetilbud til deres behov.
Bydelsdirektøren sier han gleder seg til å fortsette å jobbe sammen med bydelens ansatte.
– Vi skal fortsette å tilby og utvikle gode tjenester i samarbeid med innbyggerne våre, og på lag med våre politikere, sier han.
