Foto: Claudio Castello
Hennes morfar var jøde. Da Hannah (som er hennes jødiske navn) eller Anne-Stine var 18 år, dro hun fra Norge til Israel hvor hun bodde i seks år. Som nitten-åring konverterte hun til jødedommen. Hun snakker flytende hebraisk, har vært gift med en marokkaner, også han jøde, og fikk fire barn med ham.
I dag har Anne-Stine fem barn i alderen seks til 25 år.
– Vår familie har super-diversity, konstaterer hun fornøyd.
Hageidyll midt i Oslo
Vi besøker henne i Rodeløkkens Kolonihager hvor hun rår over ett mål tomt og ei lita, rød stue. Anne-Stine kjøpte sin parsell – andel – i Rodeløkkens Kolonihager for to år siden. Da hadde hun stått på venteliste i fem år.
Foto: Claudio Castello
– Alle ungene mine elsker dette stedet, sier hun.
Og det er ikke vanskelig å forstå dem; den store hagen bugner av frukt, urter og grønnsaker og er en liten oase midt i Oslo.
Rundt Anne-Stines parsell ligger andre små hus og rose- og nyttehager tett i tett. Bak oss troner blokkene og ved begge sider av kolonihagen kjører busser og trikker forbi, men vi hører knapt byens larm. Og i dag skinner solen!
Anne-Stine velger utebordet med mest sol – hun har flere på forskjellige steder rundt huset. Vi setter oss ned midt i idyllen, nyter roen og varmen, duften av lavendel og nyperoser og blir servert druer, pærer, epler og bjørnebær, alt fra egen hage.
Styrker immunforsvaret
I Anne-Stines paradis er det ingen sprøytemidler som holder eplene kunstig fine i månedsvis. Her er alt skapt av naturen selv, maten hun spiser kan ikke bli mer kortreist.
– Av disse lager jeg puré, like god som på de fineste restaurantene, sier hun og drar opp noen jordskokker. Hun bruker lang tid på kjøkkenet, koser seg gjerne sammen med barna mens hun tilbereder måltider fra egen hage, eller lar de hjemmedyrkede urtene og grønnsakene være tilbehør til kosher eller kylling.
–Vi er så heldige som bor i et land hvor vi kan plukke mat fra jorda eller trærne. Denne maten er ekstremt sunn. Økologisk dyrkede frukt og grønnsaker inneholder masse antioksidanter som styrker immunforsvaret vårt og kan hjelpe mot virus som korona, sier Anne-Stine.
Lærdommen fra korona
Hun tror koronapandemien, tross sykdom, tap av liv og arbeidsplasser, også kan ha ført noe positivt med seg.
– Jeg tror den har fått flere til å innse at jorda er i ubalanse, at det er vår egen grådighet som har skadet den, sier hun og skjenker te med sitronmelisse og mynte oppi.
Hun mener koronasommeren har lært oss noe om nøysomhet.
– Disse månedene har kanskje vist oss at vi ikke trenger å reise til utlandet hvert år eller kjøpe alt mulig for å være tilfredse. Kanskje de har fått oss til å forstå at vi må ta bedre vare på det vi har.
Lukten fra antibacen er i ferd med å forsvinne fra hendene våre og Anne-Stine lar oss prøve ansiktsvannet av lavendel og nyperoseparfymen, begge oppbevart i små flasker. Av glass, selvfølgelig, ikke plast.
– Det meste holder seg lengre friskt i glass. I tillegg er det jo mye mer miljøvennlig, sier hun.
Fembarnsmoren betror oss at barna hennes ikke alltid er like begeistret for absolutt alt hun serverer:
– Når jeg lager snacks av grønnkål stekt i ovnen med havsalt og olivenolje, får jeg beskjed om at de heller vil ha potetgull, ler hun.
– Livet er nå
Til daglig jobber hun som spesialrådgiver i Oslo kommune, i byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap. Om vinteren bor hun i leilighet, men så snart snøen smelter, flytter hun inn i kolonihagen.
– Jeg ser aldri på tv, sier den norsk-jødiske hagebonden og fembarnsmoren. Det har hun ikke tid til, og ikke lyst til heller. Dyrkingen av urter, frukt og grønnsaker, yogakursene hun holder i hagen og besøk av venner og familie gir henne stor glede. Og ro.
– Vi bekymrer oss altfor mye. Vi må tåle å stå i smerten. Vi må ikke grunne så mye over fortiden eller bekymre oss for fremtiden. Livet vårt er nå, sier hun.
Om Rodeløkkens kolonihager
Rodeløkkens Kolonihager ble anlagt våren 1907 under navnet Kristiania Arbeiderhaver. Anlegget med mange småhager (parseller) var i utgangspunktet beregnet på arbeidsklassen, slik at trangbodde familier skulle få anledning til å ha kontakt med jorda og koselig uteareal.
De aller første kolonistene var likevel innflyttere fra bygdene med trang og kunnskap til å drive jorda. Etter hvert meldte det seg folk i alle yrker til å bo i parsellene; industriarbeidere, håndverkere, forretningsmenn og kontorister, leser vi i boken om Rodeløkkens Kolonihager Anne-Stine lar oss titte i.
