Ungdomsboken er belønnet med såvel Kulturdepartementets debutantpris som Bokbloggerprisen og Uprisen; ungdommens egen kåring av årets beste ungdomsbok. Hvert år deltar rundt tusen ungdommer i denne kåringen.
– Uprisen er uten tvil den aller viktigste prisen, fordi den er for, og av målgruppen jeg skriver for. Anerkjennelsen jeg får ved at hele landets ungdommer mener akkurat min bok er den aller beste, kan ikke måle seg med noen annen pris. Det er den gjeveste utmerkelsen, og den aller største æren, sier forfatteren selv til Utrop.
Hun skynder seg å tilføye: – Selv om jeg så klart er veldig takknemlig for de andre prisene også!
I juryvurderingen av Dette er ikke oss heter det fra Uprisen blant annet at “boken er en følelsesbombe av kjærlighet, sorg og redsel”. Juryen i Kulturdepartementets debutantpris slår fast at Alaei har prestert “en sikker og velskrevet debut”.
Forfatter og barnevernspedagog
Alaei er oppvokst i Moss. Foreldrene hennes er fra Iran. Hun er utdannet barnevernspedagog og jobber i dag som miljøterapeut ved en ungdomsskole. I 2017 ble hun uteksaminert fra forfatterstudiet ved Norsk Barnebokinstitutt.
Alaei forteller at hun alltid har vært glad i å skrive.
– Da jeg var barn skrev jeg dagbok, eventyr, dikt. Det var først som ungdom at jeg skrev “ordentlig” i form av at jeg ønsket å skrive noe som kunne være meningsfylt for andre, men også for meg. Å skrive var den eneste måten jeg greide å uttrykke meg på da jeg hadde det vanskelig.
“Usynlig” omsorgssvikt
“Dette er ikke oss” handler blant annet om ungdom som må vare på seg selv fordi foreldrene ikke makter foreldreoppgaven. Ungdomsromanens hovedperson har altfor mye ansvar på hjemmebane fordi faren er så dypt inne i sorgen etter morens død at han ikke klarer å være pappa.
– Hvorfor valgte du dette som tema?
– Jeg ønsket å formidle en form for omsorgssvikt som er vanskelig å beskrive, vanskelig å oppdage, og kanskje også vanskelig å kjenne igjen selv. Særlig når man tilsynelatende ser ut til å ha det greit, sett utenfra. Men ingen er bare det du kan se. Kanskje den delen der er mest for de voksne som leser, som kanskje også jobber med barn eller ungdommer.
Omsorgsfull av natur
– Har du alltid vært sosialt engasjert?
– Jeg er kanskje omsorgsfull av natur, og har sikkert mange andre kvaliteter som gjør at jeg virker sosialt engasjert. Jeg har alltid vært opptatt av barn og unges ve og vel. Selv om lærerne mine på barneskolen trodde jeg kom til å bli lærer selv, var det ingen tvil om at det var barnevernspedagog som var den rette utdanningen for meg. Jeg er først og fremst barnevernspedagog, og er heldig som får lov til å nå ungdommen på flere måter enn bare som det.
Følelser man kjenner igjen
– Er romanen delvis selvbiografisk eller hentet fra erfaringer fra jobben din eller tidligere?
– Det var et veldig personlig spørsmål! Jeg har ønsket å skape en hovedkarakter i romanen med følelser som er ekte og gjenkjennelige, og ikke minst menneskelige – det er litt meg, litt alle jeg har møtt, uavhengig av sammenheng. Hendelsene i boken er fullstendig oppdiktede.
– På Facebooksiden din lover du at du aldri skal ta prisene og de gode anmeldelsene for gitt; lover du også å skrive flere bøker?
– Jeg lover!