– Ensomheten gjorde meg engasjert

Av
Claudio Castello
-
 
Foto: Gunder Christophersen/BarnsBeste
Leoul Mekonen opplevde mye ensomhet i møte med et nytt og ukjent land. Nå vil han hjelpe barn og unge med å takle sin nye og ofte utfordrende hverdag.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Etioperen kom til Norge i 1997 som asylsøker. I Norge har han tatt utdanning som tolk og sosionom. I tillegg har han i en årrekke undervist og arrangert kurs og seminarer som handler om helse og sosialt arbeid med etniske minoriteter.

– Jeg var kritisk til regimet og måtte flykte. I Norge fant jeg et nytt hjem, forteller han.

Oppveksten i hjemlandet Etiopia beskriver han som ”virkelig flerkulturell”.

Behovet for sjelesorg etter traumatiske opplevelser er ofte like stort som behovet for terapi.

– Vi er et land med opptil 80 millioner mennesker og like mange etniske grupper, hver med ulike språk, dialekter og sedvaner.

Vanskelig tilpasning
Kan du si litt om ditt første møte med Norge?

– For meg var det litt vanskelig siden jeg kom fra et samfunn som på mange måter er helt det motsatte av Norge. I Etiopia er det varmt nesten hele året og samfunnet er basert på kollektivet og slekten. Norge er individrettet og man er forventet å klare seg selv. For meg og andre som har kommet som flyktninger og asylsøkere, er dette en vanskelig tilpasningsprosess.

Opplevelsen av fluktsituasjonen og tiden på asylmottak gjorde inntrykk. Mekonen bestemte seg for å slå seg frem i Norge, ta høyere utdanning og få en jobb hvor han kunne hjelpe de unge nyankomne.

– Utfordringene jeg selv opplevde er helt klart som en drivkraft i min karriere.  En periode vurderte jeg også å ta juss, slik at jeg kunne yte juridisk hjelp til flyktninger og asylsøkere. Men så valgte jeg sosionomutdanning i stedet.

– Lag et hjerterom
God traumepsykiatri for unge og barn med flyktningbakgrunn mener Mekonen har mye å gjøre med måten man tar folk imot på.

– Vi ser ofte, særlig blant enslige unge i denne gruppen, at de ikke bare trenger god oppfølging, men også et nettverk som gjør at de føler seg verdsatt i det nye samfunnet de skal bo i. Ensomhet og ekskludering i et fremmed land kan føre til psykososiale problemer.

Religiøse ledere i psykiatrien
Den svært engasjerte etiopiskfødte mannen har mange jern i ilden. I tillegg til å jobbe med psykaitrispørsmål har han engasjert seg i debatten om barnevern og innvandring med kronikker og avisinnlegg. 

I fjor fullførte han sin mastergradsoppgave ved Høgskolen i Gjøvik, hvor temaet var religiøse lederes rolle og avstigmatisering av psykiske helseproblemer i innvandrermiljøer. Oppgaven regnes som et nybrottsarbeide innenfor temaet.

– Jeg ser helt klart behovet med å involvere flere religiøse ledere i psykiatriarbeidet blant nyankomne. Noe som kom frem i oppgaven, er at disse ofte har en fremtredende posisjon i mange minoritetsmiljøer. Behovet for sjelesorg etter traumatiske opplevelser er ofte like stort som behovet for terapi. I tillegg er det slik at psykiske lidelser er et stort tabu i mange ikke-vestlige kulturer, noe som fører at folk tør ikke å kontakte helsepersonale. Ved at religiøse ledere bidrar positivt til å avmystifisere disse problemene, så kan det faktisk bli lettere å hjelpe folk, sier Mekonen.

Navn: Leoul Mekonen

Opprinnelig fra: Addis Abeba, Etiopia

Stilling: studieleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) og halvtidsansatt ved Regionalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress ved Helseregion Øst

Alder:  42

Andre interesser verdt å nevne: poesi

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER