Hamed var tre år gammel da krigen i Irak brøt ut i 2003. To år senere flyktet hun med familien til Norge, først til den lille kommunen Hemnes i Nordland, og noe år senere sørover.
Livredd i Norge også
Overgangen fra Mosul til Hemnes var enkel for Hamed. Store deler av barndommen hadde allerede vært preget av soldater, bomber, skudd og usikkerhet.
– Selv om jeg var i Norge, som er et trygt land å være i, var jeg livredd. Jeg følte meg ikke trygg, sier hun i intervjuet med vg.no.
Da Hamed var 15, flyttet familien til østlandet. Der startet problemene for alvor for tenåringsjenta.
Bokprosjektet
– Jeg hadde store vanskeligheter med å passe inn, og etter hvert ble jeg veldig dårlig psykisk.
Da Hamed begynte på bokprosjektet, ville hun helst utgi anonymt. Hun var redd for reaksjoner hvis hun utleverte seg selv og andre i en bok.
– Men så vil jeg jo å være en brobygger mellom det etnisk norske og flerkulturelle, så jeg skjønte at jeg ikke kunne være anonym.
Hamed presiserer at hun har snakket med venner og familie som hun skriver om i boken, og at hun har fått deres godkjennelse.
Falle for fristelser
I boken Å samle solstråler fra Mosul til Drammen Rahma Hamed (20) hvordan det er bære på traumer fra barndommen , falle for fristelser og gjøre feil.
– Det handler om å nå bunnen for å kunne reise seg igjen, sier den unge debutforfatteren til vg.no
Hamed hevder at familiens religion gjorde det vanskelig for henne å få behandlingen hun trengte da hun ble syk.
Mental helse tabubelagt
– Det er et problem at religion gjør mental helse til et tabu. Vi må snakke om det. Gud er kanskje en super terapeut for noen, men vi trenger gode terapeuter på jorden også.
Hamed fikk etter hvert diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hos en psykolog, og havnet i barne- og ungdomspsykiatrien. Diagnosen kjennetegnes ved sterke og svingende følelser, identitetsproblemer, vanskeligheter i forhold med andre mennesker og impulsive handlinger.
Psykologen hennes mente at problemene kom som følge av traumene hun opplevde i barndommen.
– Du kan dra fra krigen, men krigen drar aldri fra deg.
Ville vise frem traumene
Hamed forteller at noe av hensikten med boken var å vise frem traumene sine. Hun mener mange som har opplevd krig gjemmer de vonde opplevelsene, og at religionen har noe av skylden for det.
– Man må vise traumene sine for å få hjelp, men i religionen min finnes ikke psykiske lidelser, sier Hamed.
Som barn i Irak opplevde Hamed at en bombe eksploderte i nærheten av huset hennes mens hun sto i dusjen. I ettertid turte hun ikke å lukke øynene mens hun dusjet, og måtte bruke svømmebriller for å ikke få såpe i øynene. Hun sier at hun fremdeles sover med gardinene trukket til side for å ha oversikt.
I tillegg forteller 20-åringen at hun sliter med å skape relasjoner til andre.
Var som en fremmed hjemme
Da Hamed fikk diagnosen, ble hun rasende på hele verden. Hun følte det som om ingen ville ha noe med henne å gjøre lenger.
– Hjemme var jeg som en fremmed. Foreldrene mine var redde for diagnosen, og jeg holdt meg for meg selv. Det endte med at jeg tok noen dårlige valg.
Hamed forteller om rus, og at hun endte opp i et miljø med kriminalitet.
– Muslimske jenter må få lov til å feile
Nå er hun opptatt av å få frem at muslimske jenter også må få lov til å gjøre feil.
– Boken er skapt for alle unge, foreldrene deres og folk som jobber med ungdom. Den gir en større forståelse for hva barn kan gå gjennom.
Hamed håper at flere tør å snakke om mental helse, også i muslimske miljøer.
Overveldende respons
Den unge forfatteren er helt overveldet over respons på boken. Ap-leder Jonas Gahr Støre har blant annet sagt at boken er viktig å lese, og hun er med i den nye musikkvideoen til artisten Mugisho.
– Det er helt sykt. Jeg trodde aldri at boken skulle skape så mange reaksjoner. Det er jo bare min historie, og hvem bryr seg egentlig om den? Jeg er jo ikke Sophie Elise.
Arrene gror sakte
Det går bedre med Hamed i dag enn for noen år siden. Hun bor for seg selv, tar opp fag, holder foredrag om psykisk helse og drømmer om å studere psykologi.
– Men jeg er fortsatt påvirket av det jeg har opplevd, og har tøffe perioder. Jeg vet at arrene gror sakte. Jeg kommer alltid til å bære dette med meg.
Ekstra ille for barn
Jon-Håkon Schultz er professor i pedagogisk psykologi på UiT. Han forteller til vg.no at barn som utsettes for traumatiske hendelser kan få sterke reaksjoner som de kan bli plaget med over lengre tid. Særlig ille er det hvis du opplever gjentagende hendelser og konstant lever i redsel.
– Det er ekstra ille for barn, fordi det påvirker utviklingen deres. De får ikke levd et vanlig liv, og det kan påvirke den sosiale utviklingen, hvordan vennskap og relasjoner du har til andre blir, sier Schultz, og understreker at det er store individuelle forskjeller.
– Trygghet er avgjørende
Ifølge professoren er det avgjørende at barn som har flyktet fra krig opplever trygghet. Problemene kan bli store hvis den som har flyktet fra krig ikke greier å roe seg ned.
– Da lever du på et trygt sted som om det var krig. Vi må komme i posisjon til å hjelpe flyktningene til å roe seg ned, slik at de får den hjelpen de trenger så de kan nyttiggjøre seg, sier psykologen.
