Foto: Pressefoto
«Navnløs» nekter derfor å si navnet sitt på første skoledag. Leserne blir kjent med henne mens hun går i syvende klasse, stadig kaller seg ved nye navn og ikler seg nye identiteter. «Navnløs» oppdager at det finnes mange måter å være annerledes på.
Hovedpersonen i Tove Anderssons bok er vitebegjærlig og nysgjerrig på andre kulturer. I skoletimene spør og graver hun om hva det betyr å være asylant, om når man er norsk og om hvordan et demokrati fungerer.
Fun facts og alvor
Boken er full av fun facts om planter og dyr under andre himmelstrøk enn i det norske landskapet Navnløs befinner seg i. Samtidig er det en alvorlig bok om å føle seg «rar» og annerledes. Romanen berører temaer som kulturforskjeller, ulike hudfarger, seksuelle legninger og mobbing.
Navnløs kjenner seg igjen i Albert Einsteins ord: “Det er to måter å leve livet på. Den ene er å leve som om ingenting er noe mirakel. Den andre er å leve som om alt er et mirakel.”
Black Lives Matter
«Jeg heter Navnløs» kom ut første gang i 2002 og er nå tilgjengelig som e-bok og pocketbok. Den er blitt brukt i undervisning om annerledeshet i ungdomsskolen. I dag er den mer aktuell enn noensinne, mener forfatteren:
– Jeg ante selvfølgelig ikke da jeg skrev førsteutgaven for 18 år siden at det som skjer i boka kunne settes i i sammenheng med ting som skjer både i skolen og i samfunnet i dag, som for eksempel Black Lives Matter. Da barna på Nygata skole protesterte mot rivning av Sotakiosken brukte de “Jeg heter Navnløs” som har en scene der elevene lærer om demokrati og protesterer med selvlagde plakater i skolegården, sier Tove Andersson.
Hun avviser at hovedpersonen i boka har noe til felles med henne selv ut over nysgjerrighet på andre kulturer.
– Jeg har reist mye som reiselivsjournalist, spesielt i Tyrkia, men jeg har også vært på stedene Navnløs nevner, som Barbados, forteller hun.
Tove Andersson er frilansjournalist og utdannet innenfor fagene sosialantropologi, religionshistorie og livssyn.
