Foto: Karianne Grindem
- Mangfoldskontakten Hiorth - 19.11.2020
– Jeg lager mye jobb for meg selv, men det er så verdt det. Det er noe med å gå den ekstra milen, være litt ekstra grei og nå fram til folk som sliter. Hva er viktigere enn at folk får det bra?, sier politioverbetjent og mangfoldskontakt Kim Anne-Marie Hiorth.
I elleve år har hun jobbet opp mot minoritetskvinner i Enhet sentrum i Oslo. Sakte men sikkert har hun fått tillit i minoritetsmiljøene, og sakte har hun bygget seg opp et stort nettverk slik at hun som politi kan bidra til at folk får det bedre. For det er dette som hele tiden har vært Kims mål. Enten det er ved å stanse en ung gutt i å dra til Syria for å krige, eller ved å få minoritetskvinner ut av voldelige forhold. Med et brennende engasjement har hun oppsøkt moskeer, holdt utallige foredrag og kurs, eller bare kommet innom.
I dag er hun velkommen til alle trossamfunn i Oslo. Men å bygge opp denne tilliten tok tid.
Det hele startet på slutten av 90-tallet, da hun jobbet på org.krim i Oslo (organisert kriminalitet).
– Det som fikk meg til å ville begynne å jobbe med minoritetskvinner var at når vi var hjemme og gjorde ransakinger hos folk med annen etnisk bakgrunn enn norsk, stod kvinnene nesten hver gang for seg selv, og kunne ikke snakke norsk. I begynnelsen gikk jeg bort og spurte hvor lenge de hadde bodd i Norge. Noen hadde bodd her i fem år, andre mindre eller lengre, og en hadde bodd 38 år i Norge uten å kunne norsk. Jeg tenkte at dette er en stor skam, for de går jo glipp av så mye i samfunnet. Jeg tenkte at dette må noen gjøre noe med. Men når man tenker sånn er denne «noen» ofte deg selv, sier Hiorth.
Bang, bang, bang
Etter å ha tenkt lenge på det, troppet hun opp på kontoret til sjefen for Forebygging i Oslo politidistrikt, den gang Grønland politistasjon, noen år senere. Hun forklarte at hun ville jobbe med minoritetskvinnene, og hun ville lære seg arabisk samtidig, slik at mange kunne forstå henne bedre.
– Da så han på meg og sa «Det har ingen gjort før. Bare med kvinner? Jeg må ta det opp på ledermøtet og så får vi se». Så kom han tilbake og sa at det var greit, men at jeg måtte levere. Ja, sa jeg, jeg skal levere. På mange måter er det enklere å vise til at man har levert når man jobber med organisert kriminalitet, når vi tok kilovis med narkotika og masse forskjellig tjuvgods. Det er enklere å vise. Hvordan leverer du på mennesker? Men jeg har levert, sier Hiorth.
Etter å ha fått klarsignal fra sjefen gikk Hiorth i gang med å kontakte alle religiøse samfunn på Grønland og området rundt. Det var mange. Men Hiorth lot seg ikke stoppe av stor arbeidsmengde, og på kvelder og helger gikk hun rundt og banket på dørene.
Noen moskeer var enkle å se, mens andre var i oppganger hvor det var flere i forskjellige etasjer. Hiorth banket på overalt.
– Jeg hadde politiskiltet og sivile klær, og det var alltid en mann som åpnet. Jeg sa; «Hei, jeg heter Kim, jeg kommer fra politiet. Har dere en kvinnegruppe?» De så på meg som om jeg var et stygt insekt, sa «nei», og dørene smalt igjen. Bang, bang, bang. Jeg kom igjen og igjen, og de sa at nei, de hadde ikke noen kvinnegruppe, forteller Hiorth.
– Jeg er sånn skrudd sammen at jeg aldri gir meg. Mange kolleger sa «hvorfor gidder du det. De kommer ikke til å slippe deg inn». Men jeg visste jo at det var kvinner på innsiden der. Dørene åpnet seg etter hvert, og da de åpnet seg på ett sted, gikk ryktene om at «Det går an å snakke med Kim. Hun er allright». Plutselig var jeg inne i veldig mange organisasjoner også. I dag holder jeg foredrag i et titalls organisasjoner. Nå for tiden gjør jeg det på nett, sier hun.
Snakket rett til hjertet
Hiorth vokste opp som mellomstemann i en søskenflokk på tre, hvor hun var eneste jenta. Hun var alltid full av aktivitet, og som ekte hestejente sa hun til moren som 12-åring at hun ville bli ridende politi.
– Hun sa at det var klart jeg kunne bli det. Jeg har alltid fått mye oppbacking og støtte hjemmefra, og har alltid fått høre at gutter og jenter er like mye verdt, sier hun.
Selv om hun ikke endte opp på hesteryggen i politiet, har hun funnet stort engasjement både for arbeidet på org.krim, hvor hun arbeidet i 15 år, blant annet opp mot motorsykkelgjenger, og i arbeidet med minoritetskvinner.
Opp gjennom årene har Hiorth holdt ulike foredrag både i moskeer og kirker, og hun underviser også på voksenopplæringen. Temaene hun tar opp varierer, men hun fokuserer blant annet på at kvinner og menn er like mye verdt, like rettigheter, om hvor mye eller lite man skal finne seg i, om hatkriminalitet eller om barnevernet. Ofte har hun med seg en barnevernsansatt, som også forteller fra sitt arbeid. I tillegg har hun fått i stand førstehjelpskurs, som alle vil ha –både kvinner og menn.
– Min mannlige makker, Dario Sedlanic jobber opp mot mennene i trossamfunnene i Enhet Sentrum, og til sammen er vi nå seks mangfoldskontakter i Oslo. Det er viktig at mennene i de ulike trossamfunn får samme informasjon som kvinnene om lover og regler i Norge. Vi forteller at det er demokrati og likestilling. Jeg forteller kvinnene at du skal ikke finne deg i å bli slått, og du skal ha eget bankkort, sier Hiorth.
Ofte har hun med seg kvinnelige politistudenter når hun holder foredrag. Flere har spurt henne hvorfor hun snakker om at kvinnene skal ha eget bankkort.
– Jeg har utallige historier om at noen lever under så streng sosial kontroll at de ikke har en krone i lommeboka, sier Hiorth.
En historie husker hun spesielt godt.
– Når jeg forteller om demokrati, likestilling, at du skal ha et bra liv i Norge og lære deg norsk, så sitter det alltid noen og gråter på samlingene mine. Når jeg sier «du skal ikke finne deg i å bli slått. Du skal ha eget bankkort», bruker jeg kroppen og peker når jeg snakker. Og når jeg ser at noen gråter skal jeg være veldig forsiktig, så jeg sier alltid at jeg gir visittkortet mitt til læreren, og hvis noen har lyst til å snakke med meg alene eller sammen med læreren kan de gjøre det, forteller Hiorth.
En gang hun holdt foredrag for en kvinnegruppe som gikk på et kvalifiseringsprogram i regi av NAV, og pekte ut i forsamlingen som hun alltid gjør når hun snakker, var det også en av kvinnene som begynte å gråte. Kvinnen var sikker på at Hiorth snakket om henne, og at alle tingene Hiorth sa var ment for henne. Dagen etter ringte læreren og sa at kvinnen ville snakke med Hiorth. Men det måtte være på tidspunktet hvor hun var på kurset, for mannen hentet og leverte henne til faste klokkeslett og hadde full kontroll på henne resten av døgnet.
Voldtatt tre ganger om dagen
– Hun kom til politistasjonen sammen med læreren. Hun satt helt ytterst på stolen, og så fortalte hun historien sin. Hun kom til Norge med foreldrene og søsknene sine som barn på 80-tallet. Da hun vokste opp fikk hun høre at når hun ble voksen skulle hun gifte seg med en mann i morens slekt i hjemlandet, og da hun var 17 dro de nedover på ferie. Det viste seg å være et forlovelsesselskap for henne og en slektning som var 25 år eldre, sier Hiorth.
Kvinnen fikk helt sjokk. Hun beskrev mannen som svært lite attraktiv, nærmest frastøtende. Men det var ingen forståelse fra foreldrene. Hun fortalte Hiorth at hun samme kveld ble voldtatt av sin kommende ektemann, og morgenen etter løp hun inn til foreldrene og fortalte hva som hadde skjedd.
– Hun forklarte meg at hun fortalte foreldrene at hun hadde blitt voldtatt, og så sa hun at «da forstod jeg at de som var der for å beskytte meg, var ikke det lenger». Hun fikk høre at dette skulle ingen vite, og at alt kom til å bli bedre bare hun ikke var så sta, og bare hun hørte på ham når han kom til Norge. Da jeg møtte henne hadde hun bodd med ham i over 20 år og hadde seks barn med ham. Den gangen var det enklere å få uføretrygd. Han hadde klart å få det, og var rundt henne hele tiden. Hun ble voldtatt tre ganger om dagen, og det var kontroll på alle kanter, forteller Hiorth.
Kvinnen hadde heller ingen penger i lommeboka, og hadde ikke eget bankkort. Det var det mannen som hadde.
– Hun sa at «jeg har mistet alt håp, jeg har ikke noe håp». Da sa jeg «Se på meg, det vil bli bedre. Jeg lover deg. Du skal få låne mitt håp. Jeg har nok håp for oss begge». Jeg sa jeg skulle hjelpe henne å komme bort fra ham, forteller Hiorth.
Hiorth koblet på de som jobbet med familievold i bydelen, og skrev oppstartsanmeldelsen. Dagen etter ble mannen pågrepet av politiet. Da politibetjentene gikk inn til familien klokken 07.00 om morgenen fikk de også med seg voldtekten som foregikk samtidig. De så også at mannen gikk gjennom konas telefon, som han alltid gjorde for å ha kontroll på henne. Også dette ble en del av saken.
– Det er så verdt det
Mannen ble dømt til to års fengsel, mens kvinnen og barna flyttet til en annen kant av landet. Før hun dro spurte hun Hiorth om å møtes på kafé.
– Da dro hun opp sitt eget bankkort! Jeg ble helt varm inni meg. Hun ringte meg også noen år senere. Da fortalte hun at hun hadde fått jobb og ungene likte seg, og så sa hun en ting til: «Jeg skal gi tilbake håpet mitt til deg, for nå trenger jeg det ikke lenger. Nå kan du gi det til noen andre». Hun hadde husket på det. Det er så verdt det, sier Hiorth.
Når damene får tillit til Hiorth tør de også å fortelle henne ting som de kanskje ellers ikke ville fortalt til politiet. Som da en kvinne fortalte om fortsatt sosial kontroll fra eksmannen, selv om han hadde skilt seg fra henne for flere år siden og hentet en ny kone fra hjemlandet.
– Hun fortalte at i deres kultur skiller mennene seg fra alt som har med kona å gjøre, inkludert barna, og starter «helt på nytt» med ny familie og ny slekt. Kvinnen fortalte at hun hadde vært alene i fem år og oppdratt barna alene uten noen hjelp fra barnefaren. Barna led veldig under dette, at pappa ikke ville ha dem på besøk engang og at moren alltid følte seg trist og hadde vondt i kroppen, sier Hiorth.
Kvinnen fortalte Hiorth at eksmannen kontrollerte henne fremdeles, og brukte også andre personer som hadde flyktet fra samme region som dem, for å holde kontroll på henne.
– Hun og jeg satt på en kafe i Oslo da hun fortalte meg sin historie, og jeg er veldig tilhenger av å forsøke å løse konflikter på aller lavest nivå, så jeg sa «Har du telefonnummeret til din eksmann?» Hun så overrasket på meg og svarte «Skal du ringe ham?» Nei, ikke jeg sa jeg, men jeg synes du skal sende ham følgende tekstmelding: «Nå har jeg akkurat snakket med politiet. Hvis du ikke umiddelbart slutter å plage meg og kontrollere meg, vil politiet kontakte deg, fordi dette er straffbart i Norge!»
– Etter at hun hadde sendt meldingen så hun på meg med triste øyne og sa, «Nå har jeg løyet, og jeg er en god muslim. Jeg har jo ikke vært hos politiet!» Jeg svarte, «men jeg er politi, du har ikke løyet», sier Hiorth.
Da smilte kvinnen, og sa at hun glemte at Hiorth i det hele tatt var politi, fordi hun var så grei.
– Hun fortalte at hvis hun hadde fortalt noen i hjemlandet at hun satt på kafe og drakk kaffe med politiet hadde de trodd at hun var helt gal! Tre uker etter ringte damen meg og spurte: «Har du snakket med eks-mannen min?» Jeg har ikke nummeret hans en gang, svarte jeg. Damen sa at «Jeg fikk en melding fra ham hvor han ba meg om IKKE å sende politiet på ham, han skulle slutte å plage meg med en gang! I vårt hjemland er politiet dem vi frykter aller mest!» Jeg har fremdeles kontakt med damen og barna hennes, og de har det bedre og hun har mindre vondt i kroppen, sier Hiorth.
Samler religiøse ledere
Mangfoldskontakten er tydelig på at grunnen til at hun får vite om slike tilfeller er fordi damene får tillit til henne, og tør å fortelle om problemene sine. Når hun holder foredrag om dette til politi i utlandet blir mange overrasket over at det er mulig å få til.
– Da jeg fortalte om dette under et foredrag i Egypt, kom det høyt utdannede kvinner fra Kuwait og Bahrain bort til meg og sa at det er helt utenkelig at noen i deres hjemland snakker om familieproblemer til politiet. Slike ting løste man hjemme. Men de ville også ta del i dette, for det blir ikke noe bedre når familien løser det. De syntes dette hørtes veldig bra ut, forteller Hiorth.
Hiorth har også arrangert helgeturerfor minoritetsjenter fra 16 til 23 år, til stor suksess. Den 3. november var hun også med som arrangør da Enhet Sentrum og Salto indre øst samlet 50 ledere fra ulike trossamfunn på Ekebergsletta.
Møtet har de arrangert i flere år, men på grunn av koronasituasjonen ble det denne gangen holdt utendørs. Målet er å samle ledere fra de forskjellige trossamfunnene og ta opp temaer de ønsker informasjon om. Denne gangen var temaet ungdomskriminalitet og korona.
Flere av menneskene Hiorth har møtt gjennom politikarrieren har hun fortsatt kontakt med i dag. Noen sender hun bursdagskort til, en annen leser hun skoleoppgavene til, fordi foreldrene ikke er gode i norsk. Hiorths arbeidsdag er ikke alltid 08-16. Den er ikke alltid åtte timer heller.
– Heldigvis har jeg sjefer som skjønner dette og setter pris på den jobben jeg gjør, smiler Hiorth.
– Det er så verdt det, for jeg ser hvor glade folk blir. Jeg har hatt en kjempegod oppvekst med trygge foreldre, og opplevd likestilling og at gutter og jenter er like mye verdt. Jeg kan gi de gode opplevelsene videre til andre. Jeg tror at sterke kvinner blir gode mødre og at en god barndom varer livet ut, sier Hiorth.
Opprinnelig publisert i Politiforum, republisert med tillatelse.
