Foto: Grazyna Skarpås
- En flerkulturell miljøpolitiker - 31.01.2013
- Ser lyst på den flerkulturelle fremtiden - 08.01.2013
- Ny, “vitenskapelig” Koran-oversettelse - 05.01.2013
Soofi er vant til å snakke, og han er oppriktig engasjert i integreringsdebatten. Han snakker rett fra levra, noe som kommer klart til uttrykk i hans argumentasjon. Den mangfoldige bokhandlerens historie fortelles nå i biografien ”Bokhandleren på Grønland”, ført i pennen av Liv Hilde Boe.
En sann kosmopolitt
Soofi mener det ikke nytter å dvele ved fortiden, og at folk flest må ta den flerkulturelle norske virkelighet innover seg.
– Det er ingen vei tilbake til et monokulturelt norsk samfunn. Mangfoldet er kommet for å bli. Det er et faktum. Det vi alle må etterstrebe nå, er at den kulturelle utvekslingen som finner sted når kulturer møtes, går mest mulig knirkefritt.
Minoritetene vil berike det norske samfunn på en måte vi ikke helt kan forestille oss i dag.
Kultur-touch á la Rybakk
– Hvordan får vi til denne kulturutvekslingen som du snakker om?
– Det nytter ikke å innskrenke det nye norske ”vi-et”. Ei heller nytter det å dra ned rullegardinen. Endring og tilpasning går begge veier. Dører og vinduer må åpnes og kulturkoder må knekkes. Slik oppnår vi avdramatisering av andres væremåter og oppnår aksept. Først da kan vi oppleve en ekte kulturblomstring. Da Aleksander Rybakk vant Melodi Grand prix, frydet vi oss alle over det. Det var ikke noe spesielt med teksten han sang, men han ga låten en kultur-touch som gjorde en forskjell.
Nulltoleranse for intoleranse
– Hvordan ser du for deg Norge om 50 år?
– Jeg ser for meg et samfunn som vil få nulltoleranse for intoleranse og diskriminering. De som vi i dag betegner som minoriteter og som et utenlandsk fenomen, vil ikke lenger finne seg i en slik beskrivelse. De er norske, dermed basta! Vi vil se at flere og flere ”nye nordmenn” tar andre yrkesvalg enn å bli lege, advokat og ingeniør. De vil bli forfattere, kunstnere og velge andre kreative yrker. De vil stå for innovasjon og nytenkning og berike det norske samfunn på en måte vi ikke helt kan forestille oss i dag.
Fortsatt på reisefot
– Hva har formet din tenkning om integrering?
– Det startet idet jeg satte min fot på norsk jord. Jeg som kom til Norge som en uvenn av Pakistan på grunn av landets økonomiske stagnasjon, ble raskt fortalt at jeg var innvandrer, pakistaner og muslim. Ikke noe galt i det for så vidt, men i Pakistan var ikke dette noe tema for meg. Skjønner ikke hvorfor dette skulle spille en så stor rolle nå, plutselig. Her ble jeg til stadighet stilt til ansvar for det som foregikk, ikke bare i Pakistan, men i alle land som hadde en mørkhudet befolkning. Jeg ble nødt til å finne ut mer om min bakgrunn. Det ble starten på en reise som fortsatt ikke er fullendt.
