- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Det å få en slik pris er for meg en stor personlig ære, og en anerkjennelse for arbeidet jeg har nedlagt på et meget viktig samfunnsområde.
Gi rasisme rødt kort-prisen ble utdelt på spillerorganisasjonen NISOs årlige festkveld på Grand Hotel i Oslo. Carstens ble hedret for sin langvarige og unike innsats for et inkluderende samfunn på tvers av religion og hudfarge.
– Samtidig mottar jeg prisen på vegne av et helt lokalsamfunn som sammen vendte rasismen ryggen, Jeg må understreke at arbeidet med Aksjonsplan Brumunddal ikke var mitt verk alene.
Den ideologiske rasismen sto ikke sterkt i Brumunddal. Men det var mye trakassering av innvandrere.
Carstensen vil ikke ta æren alene.
– Aksjonsplanen ble finansiert av midler fra blant annet Kommunal-, Justis- og Miljøverndepartementet og Ringsaker kommune. Selv var jeg tilsatt som prosjektleder. Det var en rekke aktører som bidro til det positive resultatet som Aksjonsplanarbeidet ble; Lokalbefolkningen representert ved Brumunddal på nye veier, politikere, ansatte i kommunen, politiet, frivillige lag og organisasjoner og enkeltpersoner for å nevne noen.
NISO, Select, Norsk Folkehjelp og LO står sammen om kampanjen Gi rasisme rødt kort, og prisen ble søndag delt ut for 12 gang.
– Rasisme er et vanskelig ord
Fra 1992 til 94 satt han som prosjektleder i Aksjonsgruppa Brumunddal. En gruppe som skulle jobbe mot rasisme etter at den lille byen ble rammet av en rekke rasistiske episoder.
– Ordet rasisme var media veldig tidlig ute med å bruke. Men det var først når man gikk bak begrepet at det var mulig å sette inn de riktige tiltakene – hva skjedde, hvem var involvert osv. Den ideologiske rasismen sto ikke sterkt i Brumunddal. Men det var mye trakassering av innvandrere. Det var veldig mange ungdommer som havnet i gjenger. Men det var kun et knippe individer som var overbeviste rasister og delte mennesker inn i raser og satte enkelte av disse høyere enn andre, forteller Carstens.
Han mener ungdommens handlinger handlet mye om sosial frustrasjon.
– Kommunen hadde mistet mange arbeidsplasser og ledigheten var høy. Bedrifter som tidligere hadde fanget opp ungdom uten utdanningsaspirasjoner var ikke lenger tilgjengelige for ungdom. På landsbasis drev dessuten Arne Myrdal sin innvandringsfiendtlige argumentasjon, parallelt med at flyktningstrømmen til landet var stor. Ungdom følte at innvandrerne fikk bedre behandling enn dem. Mange følte seg utstøtte, og søkte oppmerksomhet – bedre med negativ oppmerksomhet enn ingen.
Grunnet at den såkalte rasismen skyltes denne typen konflikter, mener aksjonslederen at det er få paralleller mellom datidens rasisme og dagens ekstremistgrupper.
– Det er ingen naturlige paralleller. Det er helt andre ting som skjedde. Jeg tror heller ikke vi kan trekke noen lærdom
Demokrati
– Hva var det som gjorde at du engasjerte deg i dette?
– For meg handlet dette om kampen for demokrati og menneskerettigheter. Ordføreren her ble utsatt for trakassering som ingen i etterkrigstiden har blitt, Jeg kan ikke akseptere at folk blir trakassert på grunn av hudfarge. Det ligger i mitt verdigrunnlag.
