Foto: hero.no
- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Jeg kom til Norge med ambisjoner om å realisere meg selv. Og jeg føler jeg har kommet langt, sier kurderen Ahmed Bozgil. Han kom fra Tyrkia til Norge for 25 år siden. Etter et halvt år i landet hadde han lært seg språket.
– Takket være en god utdannelse fra hjemlandet var jeg utrustet med en god læringsevne. Jeg er veldig sosial og utadvendt. Dermed etablerte jeg raskt et nettverk av kontakter, og det hjalp mye. Og jeg var nysgjerrig og brukte språket jeg hadde lært: samtidig jobbet jeg videre med å skape nyanser i språket og beherske nye begreper.
Alltid videre
I løpet av det samme året begynte han å engasjere seg i SV.
Å være en god leder og delta i utviklingen av et mangfoldig samfunn har vært mine ambisjoner.
– At jeg engasjerte meg i politikk, ga meg også en språklig styrke.
Året etter tok han utdanning ved Journalisthøgskolen – et fag han også hadde arbeidet med i hjemlandet. I 1993 begynte han å jobbe for Hero.
– Jeg var han med på å bygge asylmottaket i Sandnes. Og jeg har brukt erfaringene fra dette videre i arbeidet.
I dag er han administrerende direktør for selskapet, som har 45 mottak rundt om i landet. I 2005 opprettet Heros kompetansesenter i Bergen, Oslo og Stavanger samt Hero tolk som i dag er en av Norges største tolketjenster med avdeling i Stavanger og Oslo. Hero er også den største mangfoldsbedriften i Norge.
– Å være en god leder, å være til nytte og delta i utviklingen av et mangfoldig samfunn har vært mine ambisjoner. Og jeg håper på å kunne være en god referanse for andre innvandrere. Jeg ønsker at de skal kunne bruke mine erfaringer.
Fra illegal til folkevalgt
I Tyrkia ønsket han å synliggjøre kurdernes sak. Det gjorde han blant annet gjennom et tidskrift som ble gitt ut fire ganger i året.
– Tidligere hadde jeg jobbet illegalt. Siden jeg kom hit som politisk flyktning måtte jeg prøve å se mulighetene i det nye samfunnet.
Etter fire år i Norge ble Ahmed den første innvandreren i et norsk kommunestyre.
– I Tyrkia var jeg mislikt av myndighetene, men her i Norge ble jeg folkevalgt!
Han ser tilbake på denne tiden som fantastisk, men tøff.
– Jeg kom inn i en bypolitikk som jeg kjente dårlig. Det var mye å sette seg inn i. Jeg måtte lære meg dette samtidig som jeg skulle være driftig. Det var en intens skole, men alt gikk bra. Jeg tør å være aktiv – det gjorde at jeg fikk respekt. Det at jeg ble lyttet til, satte jeg pris på!
Som byrådspolitiker gikk han inn for ikke å bli satt i innvandrerbåsen.
– Det lyktes jeg i ved at jeg engasjerte meg i hele politikken. Og jeg stilte krav til mine kollegaer. Jeg fikk mye respekt å anerkjennelse fordi folk visste at jeg drev med Hero.
Motstand fra sine egne
Ahmed følte seg velkommen i politikken. Likevel var enkelte skeptiske.
– Førstegenerasjonsinnvandrerne måtte bruke litt tid på å venne seg til meg før de ville stole på meg. De hadde ”du må ikke komme her-instillingen”. Jeg skulle ikke gi råd til dem som hadde vært her lenger enn meg. Ingenting ble sagt direkte til meg, men jeg merket det likevel.
Som politiker har kurderen vært opptatt av å utfordre både nordmenn og innvandrere.
– Jeg jobbet med omstillinger og endringer. Jeg utfordret livsstilen til innvandrerne ved å oppfordre dem til å engasjere seg i samfunnet. Nordmennene utfordret til å se annerledes på innvandrerne. De skulle se at vi er ressurser. Innvandrerne trenger ikke medlidenhet, de trenger likestilling!
Slik blir du superinnvandrer
– Mitt livsmotto er at du skal ikke vente til at andre kommer til deg. Ikke vær redd. Ta initiativ, vær godt løsningsorientert og nysgjerrig. Ha troa på at din kompetanse er noe andre har bruk for. Du må lære deg de grunnleggende spillereglene – da er Norge det landet du kan leve ut drømmene dine i.
