Foto: Private bilder
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Malisa Saldo kom til Norge som flyktning fra Bosnia-Herzegovina i 1993. For snart tre måneder siden kom hun tilbake til Norge, etter å ha tilbrakt ni måneder i somaliaregionen av Etiopia, på feltoppdrag for Leger Uten Grenser (LUG).
– Det at jeg har flyktningbakgrunn, har påvirket mitt engasjement for å reise ut. Som flyktning bærer man på en historie om det å måtte forlate alt, usikkerhet, utrygghet og redsel for hva som kommer til å skje. Det at man har opplevd vanskelige situasjoner selv, er en ressurs. De verdier og den innsikten man får, kan brukes. I mitt tilfelle til å hjelpe andre. Man kan ikke tillate seg å bli et offer, men heller bruke det som en ressurs, påpeker Saldo.
Helseveileder for mødre
Det var 34-åringens første feltoppdrag for LUG. Fra tidligere hadde hun allerede lang erfaring fra innsamlingsarbeid i organisasjonen.
– Det er ikke så lett å få de til å forstå viktigheten av å bli vaksinert.
– Jeg søkte meg ut i felten fordi jeg hadde et ønske og behov for å hjelpe andre. Jeg tenkte at jeg hadde mye å bidra med, ut i fra de ressursene og mulighetene jeg har, forteller hun.
I Etiopia jobbet hun som helseveileder, og særlig med å gi informasjon til mødre om barnestell, hygiene og ernæring. Saldo forteller at arbeidet hennes gikk ut på å spre informasjon om LGU sitt tilbud i området, kunnskap om de forskjellige sykdommene som finnes, hvordan man kan unngå å bli syk, kjenne igjen symptomer og hva man kan gjøre for å bli frisk. Som teamleder hadde hun i tillegg ansvar for å drive rekrutteringsarbeid blant lokalbefolkningen, gi de opplæring, støtte og den hjelpen de trengte for å kunne bli helsearbeidere på et av helsesentrene LUG hadde opprettet.
– Det er viktig å samarbeide med lokalbefolkningen. Vårt arbeid i Leger Uten Grenser går hovedsakelig ut på å bygge ut det lille helsetilbudet de hadde og gi de opplæring til å kunne ta over den aktiviteten vi har startet opp. Derfor kan man ikke komme dit og tro at man kan gjøre alt alene, for vi reiser jo bort mens de blir igjen, forteller Saldo.
Healing og bønn
Området Saldo var i, er et isolert område og tilgangen til LUGs helsesentre er veldig forskjellig. Ettersom kunnskapsnivået blant befolkningen er lav og majoriteten lever et veldig tradisjonelt klan-liv, tyr de ofte til tradisjonell behandling som healing og bønn når noen er syke. Dette var noe Saldo syntes var utfordrende å jobbe med, da det er en tradisjonell behandling som ikke funker og førte ofte til at mennesker man enkelt kunne ha hjulpet døde.
– Det er ikke så lett å få de til å forstå viktigheten av å bli vaksinert. I Norge sier vi at vaksinering er viktig og ingen stiller spørsmål. I Etiopia trengs det litt mer overbevisning og selv når de har blitt overbevist og forstår nødvendigheten er det vanskelig å få dem til å følge opp. Jeg føler at mitt viktigste bidrag var å lage informasjonsbrosjyrer om hvorfor vaksinering er viktig. Jeg lager dem slik at de er lett forståelige, spennende å bla i og jeg brukte en del bilder jeg hadde tatt av lokalbefolkningen. Dette gjorde at det var enda morsommere for de å lese brosjyrene, forteller hun stolt og legger til at hun fikk brosjyrene laminert, slik at de vil holde seg i lang tid.
Positivt overrasket
– Hva er ditt beste minne fra oppholdet?
– Mitt beste minne, hmm, det må være et tilfelle av kolera. Vi fikk høre om et koleratilfelle midt i landsbyen og forventet et utbrudd hvor kanskje opp mot 50 personer ville trenge hjelp. Så vi gikk rundt på tærne og bare ventet på de første pasientene. Men ingen kom, så jeg og teamet mitt reiste ut for å desinfisere hele området. Da vi var der, spurte vi dem om de hadde tatt på personen. Da svarte de nei, det har vi ikke gjort, for vi har snakket med dere tidligere og visste hva vi skulle gjøre. Jeg ble positivt overrasket og utrolig glad for å kunne se fruktene av vårt arbeid. Jobben som helsearbeider har et langsiktig mål, så vi pleier ikke å få se resultatene før det har gått litt tid.
Da Utrop møtte Saldo, hadde det gått litt over to måneder siden hun hadde kommet tilbake. Hun forteller at det er rart og at hun savner menneskene og teamet sitt veldig.
– Jeg har forflyttet kroppen, men ikke hodet, sier hun, og forteller at hun absolutt kunne ha tenkt seg å reise ut på et nytt feltoppdrag for Leger Uten Grenser så snart som mulig.
