Foto: Kari Bye
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Gülay Kutal kom til Norge i august i 1984, som utvekslingsstudent fra Istanbul. I bagasjen hadde hun en bachelorgrad som industriingeniør – og ullgensere. Hun minnes sin første dag i Norge.
– Jeg kom på sensommeren med tog. Jeg hadde kledd meg godt og husker at jeg gikk av på Oslo Sentralstasjon, hvor jeg holdt på å svette i hjel. Jeg var jo forberedt på at det skulle være kaldt! Det første jeg gjorde var å gå opp Karl Johan. Der var det mye liv og røre, og jeg husker at jeg tenkte ”Jøss, om alle gater i Oslo er som denne, så er det kjempeflott”.
– Alltid vært sosialist
Kutal kom til Norge for å ta hovedfag i industrisosiologi og endte opp med å bli i Norge etter avsluttede studier. I dag jobber hun som informatiker på dagtid for selskapet EVRY. De siste 13 årene har hun vært politisk aktiv i Sosialistisk Venstreparti (SV), hvor hun har hatt flere forskjellige verv. Per dags dato sitter hun i bystyret i Oslo, er medlem av sentralstyret og leder av SVs Etniske likestillingsutvalg (ELU).
Kvotering er noe vi absolutt bør vurdere, men også diskutere.
– Jeg har alltid vært politisk engasjert, også da jeg bodde i Istanbul. Og jeg har alltid vært sosialist som tror på rettferdighet, som kjemper for et rettferdig arbeidsliv og miljø, forteller Kutal entusiastisk.
Hun tenker tilbake på den tiden da hun var utvekslingsstudent fra Tyrkia og gikk på Blindern.
– Jeg husker det var et fag på Blindern for oss utenlandske studenter. Det het Norwegian life and society. Faget ble holdt av ulike gjesteforelesere som snakket om ulike temaer. En av foreleserne var Theo Koritzinsky. Han var på det tidspunktet leder av SV, forklarer Kutal og fortsetter:
– Jeg husker veldig godt en ting han fortalte oss. Han sa at i Norge eksisterer det et marginalt og ubetydelig parti som alle tøysa med. Partiet han refererte til var Frp, sier hun lattermildt.
Positiv til kvotering
Som kvinne opplevde hun å bli kvotert inn på Blindern da hun skulle ta hovedfag.
– Jenter fikk et halvt poeng ekstra for hvert semester de måtte vente for å komme inn på informatikk hovedfag, da det var stor pågang. Universitetet anså det som viktig at kvinner skulle drive med informatikk og tok derfor i bruk kvotering.
Selv har hun ikke opplevd kvotering i noen av de stillingene hun har eller har hatt i SV, men at hun stiller seg veldig positiv til det.
– Kvotering er noe vi absolutt bør vurdere, men også diskutere, sier hun.
Sammen med andre partikamerater har hun derfor jobbet frem et sett med regler i SV om kvotering og minoritetsrepresentasjon.
– Jeg mener at innvandrere må kvoteres inn, først og fremst i det offentlige arbeidslivet. Det er uheldig dersom virksomheten ikke gjenspeiler samfunnets sammensetning for øvrig. Folk med minoritetsbakgrunn må oppfordres og oppmuntres til å ta høyere posisjoner. Her må Oslo kommune gå foran som et godt eksempel, noe de ikke gjør i dag. Det er for få ledere i kommunen med minoritetsbakgrunn. Så kan vi ikke ha det! Høyrebyrådet må ta sin del av ansvaret, sier hun.
Vil gjøre en forskjell
Kutal ble politisk engasjert i Norge på grunn av innvandringsspørsmålet. Med sin tyrkiske bakgrunn følte hun at hun hadde mye å bidra med til i samfunnsdebatten og innvandringspolitikken i SV.
– Akkurat som i kvinnebevegelsen, hvor kvinnene har en større naturlig rolle for å drive kvinnekampen, så har innvandrere det og for å kunne påvirke integreringsspørsmålet, poengterer hun.
Kutal meldte seg inn i SV mest på grunn av innvandrings- og integreringspolitikken, men også rettferdig fordeling, kampen for et rettferdig arbeidsliv, internasjonale spørsmål og kunnskapspolitikken appellerte til henne.
Entusiastisk forteller Kutal om sine politiske hjertesaker: – Jeg brenner for asylpolitikken. Jeg synes det er et viktig felt, og som jeg er motivert til å jobbe videre med. Likestilling, barnehage, skole og utdanning er jeg også veldig opptatt av. Og miljø.
– Hva ønsker du å oppnå med ditt politiske engasjement?
– Jeg vil gjøre en forskjell for å oppnå et bedre integrert samfunn. Og det raskest mulig. Jeg vil gjøre en forskjell for byen vår, Oslo; jeg ønsker et kulturtilbud som er tilgjengelig for folk flest. Jeg vil bevare bibliotekene, bevare teatrene, Munch-museet, Oslo Kino. Jeg ønsker å bevare og styrke alle byens kulturinstitusjoner. Jeg vil gjøre en forskjell i hvordan barnehager og skoler drives, en forskjell til det bedre, sier hun.
Hun er krystallklar på at hun ønsker en mer rettferdig asylpolitikk. Hun mener vi har et likestilt og godt integrert samfunn, men at vi kan bli bedre til å gi innvandrere muligheten til å bruke alle sine ressurser. Det innebærer blant annet mye større grad av godkjenning av tidligere utdanning. Men det viktigste for meg er at spesielt kvinner med minoritetsbakgrunn skal lykkes i Norge, slik at de blir stolte mødre, får muligheten til å realisere seg i arbeidslivet og være selvstendige mennesker både innad i familien og i samfunnet.
– Du er en aktiv og engasjert dame med mange jern i ilden. Men hva liker du å gjøre på fritiden for å koble fra?
– Har jeg fritid? Nei, jeg har jo ikke fritid, ler hun, før hun fortsetter:
– Jeg har veldig liten fritid fordi politikken er min fritidsaktivitet. Det er nærmest en nødvendighet for meg, men selvfølgelig også fordi jeg liker det.
– Å!, utbryter hun plutselig og legger til at hun synger i et tyrkisk damekor. Her synger vi klassiske tyrkiske sanger og vi har hatt noen konserter. Tilbakemeldingene er gode. Så Alaturka, det må du få med i interjvuet, sier Kutal stolt med et smil om munnen.
