Foto: Privat
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Som styreleder i Det filippinske hjelpesamfunn i Norge (FHS) ser hun slike tiltak som viktig informasjonsutveksling.
– Hensikten er å hjelpe minoritetsgrupper finne riktig vei til autorisasjon, slik at helsepersonell med innvandrerbakgrunn utenfor EU/EØS får vite om utdaninngsmuligheter for å få sine utenlandsk utdanning godkjent.
Via et digitalt program forsøker man å na ut til innvandrere med helsefaglig bakgrunn.
– Frem til nå har vi invitert flere ressurspersoner som kan formidle informasjon relatert til temaet, blant annet en phd-kandidat som snakket om sin forskning relatert til venteprosessen hos utenlandske sykepleieutdannede, og to professorer fra OsloMet.
Tar opp språkkrav
Kompletterende sykepleierutdanning er en utdanning som tas av mange med filippinsk bakgrunn. Under programmene har man tatt opp ulike temaer som omhandler denne og andre innvandrergrupper.
– Vi har snakket om hvordan man søker seg utdanningen, språkkrav og hva utdanningen handler om.
Krav til norsknivå er noe mange opplever som et hinder.
– I flere av programmene har vi tatt opp kravet om B-2-nivå, og eventuelle lettelser. Vi tenker det er viktig å øke kunnskap om studiemuligheter innen sykepleie slik at mange får utbytte av eksisterende tilbud, og forhåpentligvis bidra med å løse situasjonen med sykepleiermangelen i landet.
Samfunnsnytte
Videre ser hun en samfunnsnyttig fokus med slik formidling.
– Helsesektoren er underbemannet, noe som gjør det viktig at helseperonell utenfra kan få fortgang i sine autorisasjoner.
Et brev som hun sendte oss fra 2018 kullet ved kompletterende sykepleierutdanning til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, viser til denne problemstillingen under pandemien.
– Filippinske sykepleiere og helsearbeidere er en av de største kildene av arbeidskraft fra land utenfor EU/EØS i Norge. I dag er det 1808 helsefagarbeidere fra Filippinene som jobber i helsevesenet. De fleste av disse helsefagarbeidere er sannsynligvis utdannet sykepleiere i Norge, og ifølge Helsedirektoratet et ubenyttet potensiale.
I brevet foreslås en kapasitetsøkning, noe som Sallie også ser som riktig.
– Vi må tenke på situasjonen vi er i nå, med mangel på helsepersonell. Ofte må helsefagsarbeidere som har sine utdanninger under autorisasjonsprosess ta underbetalte jobber. Får man fortgang kan folk lettere anvende sin kompetanse.
