Foto: Asifa Malik
- Møtes vi i kulturen, blir det vanskeligere å krige - 13.11.2023
- Berøring er bra for samfunnet! - 03.11.2023
- Språklig mangfold styrker folket! - 30.09.2023
Selv om Basit har pakistansk bakgrunn, fant hun det ikke naturlig å utdanne seg til å bli lege slik mange andre pakistanere gjør. Basit oppdaget klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo, og nå er hun i ferd med å utdanne seg til klinisk ernæringsfysiolog.
Midt i blinken
– Jeg merket på slutten av videregående at jeg ikke ville bli lege. Jeg hadde ikke lyst til å velge noen av de tradisjonelle «ALI»-yrkene (advokat, lege eller ingeniør). Samtidig ønsket jeg meg en givende jobb hvor jeg kom i kontakt med andre mennesker og hvor jeg kunne hjelpe dem, sier Basit. – Klinisk ernæring virket spennende og noe som var litt annerledes enn normalen. Og med mye diabetes i storfamilien, syntes jeg at denne utdannelsen var noe som kunne være midt i blinken for meg.
Sunt og eksotisk
Du opprettet nylig en instagramkonto med fokus på mat og ernæring. Hva ønsker du å formidle?
– Jeg ønsker å vise hvordan man kan velge sunn mat, utenom det tradisjonelle og typiske norske kostholdet. Målet mitt er å formidle at det finnes mange gode og sunne eksotiske matretter som både er enkle å lage samtidig som de har god helsegevinst. Mange ønsker å krydre maten for å gjøre den mer “spicy”. Derfor har jeg startet denne Instagram-kontoen for å vise hva annet man kan velge. Men tanken bak er også at jeg viser hvordan tradisjonelle pakistanske, tyrkiske, marokkanske osv retter kan gjøres om til noe sunnere ved små enkle grep.
Livsstilsendring
Flere forskningsrapporter gjennom årene avdekker at innvandrere kommer dårligere ut når det gjelder helse og kosthold. Hvordan påvirke og skape endring, tenker du?
– Jeg tror at som helsepersonell er det fort gjort at man tenker at det viktigste er å formidle kunnskap. Men jeg mener at det ikke er tilstrekkelig. Skal vi påvirke positivt som fremtidige kliniske ernæringsfysiologer, må vi bidra til en økt bevisstgjøring av hva som er sunn mat og som gir god helsegevinst. En livsstilsendring må til. For å oppnå det, må vi spørre pasienten eller brukeren: «Hva er viktig for deg?»
Basit forteller at man må lage en plan for hva den enkelte ønsker å endre på og ha tett oppfølging. Det er flere elementer å vise til, som for eksempel hvordan maten tilberedes, hvordan kroppens metabolisme er i norsk klima (tradisjonell mat i hjemlandet kontra tradisjonell mat i Norge).
Mindre fysisk aktive under pandemien
– Man må bidra til å endre holdninger på grasrotnivå ved å ha gruppesamlinger hvor man lager mat sammen, hvor den røde tråden er “empowerment”, slik at pasienten eller brukeren får motivasjon til å endre sin livsstil. Videre bør målet være at man videreutvikler det man er vant til å spise av tradisjonell mat fra hjemlandet og tilpasser det til livsstilen her i Norge, sier Basit.
Pandemien har påvirket både trening, kosthold og vekt. Størst er utslaget hos unge voksne mellom 18 og 24 år. Nesten halvparten sier de er mindre fysisk aktive nå enn før. 34 prosent har gått opp i vekt, skriver Folkehelseinstituttet på sine sider.
– Planlegg dagen!
Basit har gode råd til de som vil endre livsstil.
– Det er gunstig å planlegge dagen. Når skal du spise og hva? Sett deg ned og lag en plan. Ha små endringer som er overkommelige. Ikke ta deg for mye vann over hodet ved plutselig å legge om livsstilen, for da er det fort gjort å falle tilbake til gamle uvaner. I tillegg er det lurt å tenke realistisk på hvordan man kan få inn mer fysisk aktivitet i løpet av dagen. Tenk over hva du trives med – om det er en rask gåtur, styrketrening på stuegulvet eller å spille fotball. Sett av tid til dette. Ikke vent på at treningssentrene åpner igjen. Nå er det mange treningssesjoner online også, så hvis du savner gruppetrening er det et fint alternativ, forteller Basit.
Pasienter savner mat fra hjemlandet
Hvor får du inspirasjon fra?
– Jeg jobber på Rikshospitalet og ser ofte pårørende eller pasienter som savner litt eksotisk mat eller mat fra hjemlandet. Det er fort gjort å ikke legge merke til dette, da man har mange andre oppgaver å rekke som helsepersonell. Det gir meg inspirasjon til å fortsette med Instagram- kontoen, slik at flere kan få nytte av oppskriftene jeg legger ut. Samtidig er det gøy å gjenspeile min bakgrunn som norskpakistaner gjennom mat. Det er gøy å blande typiske tradisjonelle matretter fra Norge og Pakistan.
Basit forteller at hennes fineste matminne var da hun lagde «serma», som er en tyrkisk matrett med drueblader fylt med bulgur, på bygda i Tyrkia i 2005.
Beste matminne
– Vi hadde en stor kjele med drueblader som skulle fylles med bulgur-fyll. Jeg flatet ut bladet, fylte den med den velduftende blandingen av bulgur, løk, tomatpuré og herlige krydre og rullet den til en sigarform. Sånn satt vi i en stor sirkel og lagde flere hundre «serma». Det beste var at jeg tok annenhver og rullet serma i munnen. Det var ferskt og nydelig.
– Og en fryd å sitte med folk og skravle underveis, ler hun.
Hvor ser du deg selv i fremtiden?
– I fremtiden ser jeg for meg at jeg jobber med barn og feilernæring. Det er en tematikk som jeg brenner for. Jeg har også et inderlig ønske om å reise ut og jobbe på et sykehus i utlandet, sier Shaista Basit.
Instagram kontoen til Basit: @shaistabasit
