Foto: Anne Brit Sande
- Ny, kald vinter i flyktningleiren - 03.01.2022
- Ny arena for kunnskap om flukt - 22.10.2021
- KIRA på flere språk - 21.09.2021
Foran oss ligger 33 trykk med korte tekster. På avstand ser man bare hvit skrift på svart bunn. Ved nærmere øyesyn lyser det bannskap og saftige kraftuttrykk fra bildene. Ordene er på norsk, men vi ser at tekstene har dialektpreg.
Banning er et globalt fenomen, og opphavet til uttrykkene kommer egentlig fra en rekke ulike land. Hanan Benammar, som har fransk-algeriske bakgrunn, spurte mennesker hun kjenner i ulike land følgende spørsmål: Hva er det verste, styggeste, mest vulgære og fornærmende man kan si på ditt språk? Svarene fikk hun i form av kraftuttrykk fra de ulike landene. Kunstneren har deretter oversatt uttrykkene til engelsk og norsk, og så sendt dem videre til Nordland, Finnmark, Telemark og Vestlandet, for å få uttrykkene formulert på norske dialekter.
– Jeg liker at det er flere lag av språklig påvirkning. Hvordan vi snakker er påvirket av andre språk. Så uttrykkene er også relaterte til hverandre.
Språk og klasse er stikkord for tanken bak prosjektet. Hanan Benammar mener at språk som uttrykker vulgaritet eller sinne ofte blir definert som noe fra lavere samfunnsklasser, og at man lett blir avvist med slikt språk. Hanan Benammar snakker om hvordan språket blir styrt av hierarkiske strukturer, at det handler om blant annet makt og politikk. At det å forsøke å tone ned folks naturlige talemåter er en hersketeknikk.
– En typisk reaksjon er å bli møtt med «Ikke vær slik en sint feminist», eller «Ikke vær slik en sint anti-rasist», sier hun.
Samtidig er det humor i prosjektet med de «stygge ordene», og Hanan Benammar er spent på om folk lar seg underholde eller provosere. Prosjektet skal bli til en utstilling av linosnitt. Det heter «Gå og spis faren din», som er et uttrykk fra Somalia. Utstillingen blir å finne på Nitja Senter For Samtidskunst i Lillestrøm i april.
Omstridd teater
Hanan Benammar snakker engelsk til meg, men fransk er morsmålet. Benammar er fra Frankrike og foreldrene fra Algerie. Hun har mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo og har hatt denne byen som base siden 2011.
I 2018 var hun en av skaperne til teaterstykket «Ways of seeing», som senere skapte bølger i norsk offentlighet og ble omtalt i en kjent rettssak. I stykket, som ble oppført på Black Box teater, filmes blant annet husfasadene til offentlige personer, for å vise og fortelle om økonomiske og politiske nettverkene på ytre høyre i norsk politikk.
Men stykket er også en fortelling om hvorfor mennesker må forlate et hjemland, om søken etter tilhørighet og et hjem. Hanan Benammar er en av fire på scenen, som forteller sin historie. Da hun ble spurt om å ta rollen i stykket, tenkte hun først at hun ikke er skuespiller. Så skiftet hun perspektiv og kom til at nettopp derfor burde hun gjøre det.
– Jeg setter ikke vanligvis meg selv i sentrum, så det var en stor utfordring, sier Benammar.
I stykket beretter hun blant annet om sin familie, farens kamp mot Fransk kolonialisme i Algerie, og egne opplevelser av konflikter i Frankrike, hvorpå hun kommer til Norge, og etter hvert erfarer hvilke konflikter som finnes her.
Liv i ørkenlandskap
Hanan Benammar fokuserer på nye prosjekter nå. I hennes atelier i Oslo sentrum utvikles kunst over tid og parallelt, for hun liker å ha flere prosjekter samtidig. Ørkenlandskap er ett gjennomgangstema. Hun ønsker å motbevise en illusjon om at ørkener er golde, øde og forlatte, ved å vise livet der, og minne oss om menneskene som bor der. I sitt arbeid er hun opptatt av det botaniske, geo-politiske, geologiske, antropologiske og sosiologiske. Det materialiserer seg i forskjellige prosjekter hun har utviklet. Hun viser meg bilder av tørkede planter fra ulike ørkener, som hun har samlet og satt sammen til utstillingen Desert Garden, med botaniske, politiske og etnobotaniske aspekter av ørkenlandskap. Utstillingen har vært vist flere steder i inn- og utland de siste årene.
Politisk interesse
I år er det som kjent vanskelig å få gjennomført alt som normalt, på grunn av Covid 19, smittevern og reiserestriksjoner.
– Ja, jeg har ikke fått mulighet til å se mine egne utstillinger. Alt utenfor Norge får jeg ikke oppsøkt, blant annet en stor og viktig utstilling i Umeå i Sverige. Det er mye jeg ikke får ta del i på den måten jeg er vant med, men jeg vil ikke klage, med tanke på hvor alvorlig situasjonen er, understreker hun.
Benammar jobber med flere prosjekter samtidig. De fleste av hennes kunstverk er laget over tid og noen tema er gjentakende. Hun er blant annet opptatt av kolonialismen og behandlingen av urfolk, og har hatt kunstprosjekt knyttet til situasjonen for flyktninger fra Vest-Sahara.
Er kunsten din alltid politisk?
– Jeg har en politisk interesse som er vanskelig for meg å skjule, sier hun og ler. Så noe av det jeg lager har nok et tydelig politisk budskap, men man kan også se på andre aspekt, som med Desert garden-utstillingen. Jeg stoler på publikums evne til å velge selv, legger hun til.
På hennes hjemmeside www.onewaytoadesert.com kan man lese og se eksempler fra produksjonen til Hanan Benammar. Hun skal også delta på utstillinger i Oslo (Galleri Sagene Kunstsmie), i Bergen (Hordaland Kunstsenter) og Harstad (AMIFF) i løpet av året.
