Foto: jobbx.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Senteret ser muligheten til å komme med innspill til strategi om sivilsamfunnets
rolle i integreringsarbeidet som viktig.
Innspillene vil bli brukt når regjeringen i vår skal utvikle en strategi for å løfte frem sivilsamfunnets rolle i arbeid for integrering og inkludering.
– Vi ser det som som avgjørende at sivilsamfunnet blir tatt med på lag og blir inkludert i alle viktige samfunnsspørsmål, ikke minst i integreringsarbeidet. Sivilsamfunnet spiller allerede en viktig rolle i integreringsarbeidet og vi synes det er positivt at myndighetene nå ønsker å jobbe enda mer målrettet med å inkludere sivilsamfunns rolle i form av en egen strategi, skriver MiRA-senteret i en uttalelse.
Like rettigheter og plikter
Ifølge senteret handler integrering om like rettigheter og plikter.
– Integrering handler også om at vi anerkjenner Norge som et mangfoldig samfunn og at ikke-etnisk norske minoriteter behandles som nordmenn. Integrering er en gjensidig prosess. For at integrering skal lykkes må majoriteten være bevisst sin rolle og samfunnsnormer gjenspeile mangfold. Det skal være en bevisst rekrutteringspolitikk både i politikken, arbeidslivet og alle andre samfunnsinstitusjoner.
I praksis er dette noe som ikke alltid er tilfelle.
– Fortsatt er det slik at når det gjelder problemstillinger som angår minoritetsbefolkningen er det representanter fra majoritetsbefolkningens forståelser av disse som løftes frem i den offentlige debatten.
Har tillit
Likevel har sivilsamfunnet betydelig tillit og nettverk innad i minoritetsbefolkningen.
– Dette utgjør en stor forskjell når det gjelder tidlig kunnskap om utfordringer som oppstår i integreringsprosessen. I tillegg er tilliten avgjørende både for å nå ut med informasjon og for å kunne snakke sammen om ulike tema som kan være vanskelige for den enkelte å snakke om.
Innovasjon som faktor
For å bedre integreringen i Norge må vi tenke innovativt, sier Ida Karoline Bakke, rådgiver i JobbX ved Antirasistisk Senter.
– Kommunene kan lage en ordning hvor norsktalende ungdom kobles på som språkvenn for flyktninger i introduksjonsprogrammet – ungdommen får jobb og flyktningen får støtte i sin språkopplæring. Kommunene kan, i samarbeid med frivilligheten, opprette eller videreutvikle møteplasser der målet er å bygge nettverk med miljøet det skal bosettes inn i, som et integreringstiltak i bosettingsfasen
Hun ser som viktig å avvikle fritt skolevalg, siden det understreker sosioøkonomiske forskjeller.
– Vi får et skille mellom hvilke ungdom som får gode muligheter og hvilke som ikke får det. I tillegg er det etter vår erfaring en utfordring at elever får karriereråd basert på stereotypier. Kvaliteten på rådgivning til studenter med minoritetsbakgrunn må bli bedre.
Jobbtilgang
Jobbsøkerkurs og personlig økonomi kurs bør inn i skoleløpet, noe som er desto viktigere i geografiske områder med høy arbeidsledighet i innvandrerbefolkningen, fremhever hun.
– Vi må sørge for at ungdom, uansett bakgrunn, kommer i jobb så tidlig som mulig. De må ha noe konstruktivt å holde med på, mestre og bli selvstendige. Og aller viktigst: Tjene egne penger.
Å få praksis gjennom NAV er ikke et godt nok alternativ til vanlig arbeidserfaring, mener Bakke.
– Vi vet at det i liten grad fungerer etter formålet, da de unge ikke får fast jobb etter praksisperioden. Det er også mange arbeidsgivere som kvier seg for å ansette mennesker som har slik praksis på CV-en, og det behøves derfor å finne andre måter å få ungdommene ut i jobb.
