Foto: Arkiv
- – De trodde jeg var tiltalt - 14.05.2013
– Den første tiden trodde de ikke jeg var advokat. En gang hørte jeg dommeren konstaterte at forsvareren ikke hadde kommet ennå etter å ha sett seg rundt i rettssalen. De trodde jeg var tiltalte. Men, nå begynner de vel å bli vant med meg, sier Ilham Hassan.
I høst begynte hun å jobbe på advokatkontoret Hestenes & Dramer. Ingen tilfeldighet, sier Frode Sulland, advokat og partner i firmaet.
– Vi har tidligere sett hvilken verdi det kan ha å ha folk på kontoret med en annen etnisk og språklig bakgrunn. De kan ha en mer direkte kommunikasjon med klienter på sitt eget språk, og har en bedre kulturell forståelse for mange typer saker. Bruk av tolk har jo sine problematiske sider, og medfører ofte ikke særlig god kommunikasjon, både fordi det blir et hinder mellom deg og personen du snakker med, og fordi det kan oppstå feil i kommunikasjonen, eller så kan det oppstå feil i selve tolkingen. Særlig kontakten mellom advokat og klient skal være mest mulig direkte, og dette vanskeliggjøres med tolk. Selv snakker jeg heller engelsk med en som snakker dårlig engelsk, enn å kommunisere via tolk. Illham har dessuten en betydelig kontaktflate, og blir et bindeledd ut mot en stadig voksende norsk-somalisk befolkning, sier Frode Sulland.
En gang hørte jeg dommeren konstaterte at forsvareren ikke hadde kommet ennå – etter å ha sett seg rundt i rettssalen. De trodde jeg var tiltalte.
Lettlært
Tilfeldigheter har gjort at Illham også snakker arabisk. Hun vokste nemlig opp i Kuwait, og flyktet som mindreårig asylsøker under krigen. I 1995 kom hun til Norge sammen med søsknene sine. Da ble hun tatt godt vare på av norsk-somaliske familier.
– Da gikk det opp for meg at jeg var somalisk, og satte i gang å lære med somalisk og norsk samtidig, sier den driftige 28-åringen. Hun vet enda ikke hvilket grunnlag hun fikk være i landet på.
– Jeg har tenkt på at jeg burde be om innsyn. Det hadde vært spennende å se hvilket grunnlag jeg fikk opphold på, sier Illham.
Foreldrene kom til landet like etter, og familien ble plassert på Elverum, et sted som var kjent for mye rasisme på slutten av 90-tallet. Men, også i Kuwait opplevde Illham rasisme. Da hun begynte på jussen i Oslo, følte hun sterkt at hun var annerledes.
Trakk oss tilbake
– Jeg hadde jo opplevd krig og tilpasning til et nytt samfunn. Dessuten følte jeg en sterk forpliktelse overfor småsøsken og en mor som ikke snakket norsk. Jeg kunne ikke sitte på frokostkjelleren ut over kvelden. Jeg følte også drikkepresset, og vi var en gruppe, mest muslimer, som trakk oss tilbake fra de andre. Det var uheldig, så klart, sier Illham.
Foreldrene til Illham har lite skolegang, og dermed følte hun seg enda mer malplassert med de andre jusstudentene som gjerne hadde juristforeldre. Hjemme fikk hun støtte for å ta høyere utdanning, men valg av jusstudium ga ingen applaus.
– Min mor var ikke så glad for at jeg skulle ta jussen. Hun ville heller at jeg skulle gjøre noe nyttig. I Somalia finnes det få advokater på grunn av kollapset i rettssystemet så tanken var fremmed for foreldrene mine. Etter hvert forstod også hun mer, og kom til at det passet meg, siden jeg som advokat kan hjelpe de svakeste. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for å bli advokatfullmektig. Jeg har to barn på tre og ett, så man kan jo si at jeg har nok å henge fingrene i. Det utslagsgivende ble at min kompetanse er verdifull i et flerkulturelt samfunn, sier Illham.
Sosialt tilsnitt
Hun har allerede fått mange klienter, både somali- og arabisktalende. Hestenes & Dramer tar mange saker med familierett og strafferett, og har et sosialt tilsnitt som tiltrekker Illham.
– Det er fint at jeg som oftest kan identifisere meg med klientene. Jeg vet hvordan det er å komme som asylsøker. Det fører til at jeg kan ha en dialog med dem, uten at de trenger å anstrenge seg så mye. Dermed har jeg særlige forutsetninger for å ivareta klientene. Det kan hende jeg ser og forstår ting som andre ville ha oversett. For den somaliske befolkningen her er det ofte en glede for dem å finne meg. Filteret er borte. På den annen side blir jeg utsatt for mer informasjon enn det andre advokater ville ha fått, og det er ikke sikkert all den informasjonen er nyttig, sier Illham.
Somalisk og arabisk
I retten blir arabiske og somaliske tolker litt bleke om nebbet når de forstår at advokaten kan flytende somalisk eller arabisk. Hun tar det også opp i retten, dersom det blir tolket feil.
– Jeg kom inn i en barnevernssak der jeg presiserte at vi måtte ha inn en profesjonell tolk. Den tolken barnevernet hadde funnet, tolket via telefon. Han visste ikke at jeg var somalisk. Etter bare fem minutter måtte jeg bryte hele møtet, og be om å få en ny tolk. Han tolket ikke bare feil med endret hele innholdet. Jeg kan bare tenke meg hvor mye feil som var gjort i den saken, før jeg kom inn i bildet. Etter bare fem minutter var jeg sikker på at mangelfull tolking tidligere i saken kan ha hatt innflytelse på vurderingene til barnevernet. Det er utrolig sjokkerende, sier Illham.
Saken ble først publisert i Advokatbladet, så senere i Utrop med tillatelse.
