Foto: VViljam Brodahl / Avisa Oslo
I 1998 kom han som 11-åring med resten av familien til Norge. De flyttet fra millionbyen Teheran i Iran til Nesbyen i Hallingdal. Amundsen-Ansari kunne ikke ett ord norsk eller engelsk. Det latinske alfabetet var også helt ukjent for ham.
Lærte norsk gjennom idretten
– Jeg husker det som om det var i går. Det var en utfordring, sier han i intervjuet med Avisa Oslo.
To år senere fikk familien oppholdstillatelse og bosatte seg på Løten utenfor Hamar. Der kom Amundsen-Ansari til et svært inkluderende miljø, hvor han i løpet av kort tid ble integrert for fullt gjennom idretten.
– Det var gjennom idretten jeg fikk venner og lærte språket. Uten den hadde jeg aldri vært her jeg er i dag, forteller han.
Headhuntet til HamKam
Etter videregående skole og åtte år i telefonibransjen ble han en dag spurt om han ønsket å være sportssjef for Løten FK på frivillig basis. I løpet av få år hjalp han klubben opp flere divisjoner i seriesystemet. På Hamar begynte det å svirre rykter i miljøet om en svært ambisiøs og målrettet mann, skriver Avisa Oslo. Amundsen-Ansari ble deretter headhuntet til fotballklubben HamKam hvor han ble i tre år.
Men drømmen hadde helt siden barndommen vært å få jobbe for Oslo-klubben Vålerenga. Han forteller at han hele tiden har følt at nettopp den klubben representerer alle de samme verdiene han selv står for.
– Har jobbet steinhardt
Våren 2020 fikk han jobben som salgssjef i Vålerenga – 20 år etter at han kom til Norge.
– Jeg har ikke noen formell utdannelse innenfor området, men jeg har jobbet steinhardt for å komme dit jeg er. For meg har det alltid handlet om at alle er like mye verdt. Det skal ikke ha noe å si om du er nordmann, har utenlandsk bakgrunn, hvilket kjønn, hva slags legning eller eventuelle funksjonsnedsettelser du har. Er du flink i jobben, skal du bli målt på det, forteller Amundsen-Ansari til Avisa Oslo.
Eneste med minoritetsbakgrunn
Amundsen-Ansaris historie er unik. En gjennomgang Avisa Oslo har gjort viser at Amundsen-Ansari vil være den eneste som har minoritetsbakgrunn i administrasjonen i en eliteserieklubb i norsk fotball – altså i en stilling som ikke er direkte knyttet opp mot sport. Ravi Borgen-Chandarana (salgssjef i Sarpsborg 08) har en tilsvarende rolle, men forlater jobben i slutten av mars.
Lillestrøms sportssjef, Simon Mesfin, har også minoritetsbakgrunn, men jobber til forskjell med det sportslige i klubben.
– Tenk utenfor boksen
Idretten har ikke vært flinke nok til å rekruttere lederkandidater, mener Amundsen-Ansari: – Lederkandidatene er der, men det er lett å fortsette i samme spor som før og velge personer med tradisjonell norsk bakgrunn for dem som ansetter. Jeg tror det er positivt for alle virksomheter å tenke litt utenfor boksen og ha folk med ulike bakgrunner og verdier også i lederstillinger. Det viktigste er at den beste kandidaten får jobben uavhengig av bakgrunn.
Helt siden «Vålerenga mot rasisme» ble etablert i 1996 har inkluderings- og integreringsarbeid vært høyt prioritert i klubben. I dag er det over 70 nasjonaliteter i klubben. Også gjennom stiftelsen «Vålerenga Samfunn» jobber Oslo-klubben aktivt for kampen mot rasisme og at alle uansett bakgrunn og kjønn skal få like muligheter.
– Rasisme går begge veier
Amundsen-Ansari er ikke i tvil om at idretten er på rett vei. Likevel opplever han at eksempelvis rasismeepisodene i Eliteserien i fjor viser at det fortsatt er en langt igjen.
– Du finner rasisme overalt, det er vanskelig å komme seg helt unna det. Men det handler om hvordan man jobber med og mot det. Jeg kjente veldig på episodene i Eliteserien i fjor, sier han.
Han har derimot også opplevd at rasisme går andre veien: Der personer med flerkulturell bakgrunn hetser etniske nordmenn. Det mener Amundsen-Ansari er viktig ikke å glemme.
– Jeg har hørt folk si «jævla nordmann» eller «jævla potet». Det finnes rasisme begge veier. Jeg synes også det er veldig trist når «rasismekortet» blir dratt opp for fort uten grunn, for eksempel når en dommer blir kalt rasist fordi han blåser et frispark. Hvorfor skal ikke det bli slått hardt ned på? Det er også et viktig tema når man er inne i en slik debatt, sier han.
