Igangsetteren

Han har lang fartstid i ulike råd og foreninger. I 12 år har han sittet i Kontaktutvalget mellom myndighetene og innvandrerbefolkningen (KIM). Nå jobber han med integrering på kommunalt plan.
Rehman er også leder for Søndre Nordstrand Innvandrerforening (SNIF) med base på Mortensrud, et flerkulturelt område lengst sørøst i Oslo.

– Det er viktig at vi er fremme og viser at vi er like opptatt av samfunnet som norske og at vi bidrar med vårt, sier Rehman.

Selv kom han fra Pakistan til Norge i 1984. Nå vier han både arbeidstiden og fritiden sin til å jobbe med integrering. 

Når jeg ser en utfordring, tar jeg den opp.

– Jeg valgte å fokusere på et mer lokalt plan. Det er dette folk ønsker – at ting skal gjøres lokalt der folk bor. Behovet var stort og folk i nærmiljøet ventet på at noen skal ta initiativet. Jeg mener det er flere som burde ta dette ansvaret. Få iverksetter og gjennomfører aktiviteter for innvandrere.

Tørr ikke å vise seg
Innvandrerne har ekstrakompetanse i form av kulturkunnskap og språk, mener Rehman.

– Det er viktig å bruke den kompetansen. Norge har blitt et flerkulturelt land, og da er det viktig at vi bidrar med vårt. Nå er det bare et tidsspørsmål før vi blir likestilt med alle andre. Vi er like opptatt av de samme utfordringene, men det er ikke alltid vi tør å si i fra.

– Hvorfor er det så viktig å si fra?

– Vi ser at ting går sakte fremover og vi ser grunnen til det. Da må en være fremme og si ifra. Mulig en møter utfordringer når en gjør det, men en må ikke tenke for mye på seg selv. En må tørre å si i fra slik at det blir tatt riktige beslutninger.

– Hvordan går du foran med et godt eksempel?

– Når jeg ser en utfordring, tør jeg å ta den opp. Jeg fokuserer mye på skoler – er opptatt av at skolene skal ha god kvalitet. Nøkkelen til dette er å glemme etniske skiller. Et godt miljø med trygghet uten mobbing er veldig viktig for kvaliteten på skoler.

Rehman har barn i skolealder selv. Det er barnas framtid det er snakk om, påpeker Rehman. Det viktigste er å være engasjert på skoleplan, for det er snakk om våre barn. 

Krediterer andre
– Hvorfor engasjerer du deg?

– Jeg er en del av samfunnet og og må gjøre noe. Alle må bidra og gjøre noe i felleskapet. Den andre grunnen er at jeg får en inderlig glede av å hjelpe andre. At folk er opptatt av seg selv, er helt greit, men en må også fokusere på andre – det er ekstra viktig. Skal en ha et grunnleggende mål, må det være å hjelpe andre.

Rehman gir andre kred for at han har energien til å stå på.

– Helt siden jeg har gått på skolen har jeg hatt gode venner, et bra miljø og dermed vært engasjert.

Det at arbeidet hans har blitt godt mottatt, gir ham ekstra motivasjon.

– Jeg har fått veldig mange gode tilbakemeldinger. Folk setter pris på det jeg gjør, og det gir mye inspirasjon.

Den eneste på Høgskolen
Kun tre av av de 22 elevene Rehman gikk på grunnskolen med valgte å gå på videregående.

– Vi startet alle tre på Høgskolen, men de andre falt av. Vi som var innvandrere hadde et særskilt pensum på skolen. Det gjorde det vanskelig å følge med da vi kom på et høyere utdanningsnivå.

– Hvorfor klarte du det?

– Kan hende det var tilfeldig. Familien min var veldig opptatt av utdannelse, og støtten hjemmeifra er veldig viktig.

Han er bestemt på at foreldre må motivere sine barn.

– Jeg prøver best mulig å motivere mine barn til å ta utdannelse. De må se at jeg har dialog med lærerne, at de ser at jeg følger dem opp.

– Hva annet er det du prøver å ta vare på som far?

– Fritiden er viktig. Det å være med på å skape gode aktiviteter med gode venner. Dårlige venner avler vold og kriminalitet. Det er viktig å passe på.

Dette gjelder ikke bare barn. Rehman mener dette er like viktig blant voksne mennesker.

– Vi må kjenne hverandre for å unngå konflikter. Det er godt utgangspunkt. Kommunikasjon er viktig. Da er vi i stand til å bygge broer – et svært viktig grunnlag. Vi må kunne ha en positiv dialog.

For å kunne ha denne dialogen, mener han en må ha stødige arenaer. Disse er han med på å skape.

Skaper arenaer
Arbeidet som leder for Søndre Nordstrand Innvandrerforening gjør Rehman på frivillig basis.

– Aktivitetene er åpne for alle, men ment først og fremst for innvandrere, forteller han. – Her har vi kurs, og ulike treff for konkrete grupper, for eksempel kvinnetreff. Vi har også startet radiosendingene Voice of Oslo.

Sendingene er drevet av innvandrere selv. De sendes på urdu, punjabi, arabisk og somalisk. Rehman tok initiativet til sendingene, som er på lufta 12 timer hver uke.

– Her har folk mulighet til å diskutere live. Vi har inntrykket av at mange hører på oss, for det er ulike aldersgrupper som ringer oss. I fjor fikk vi kulturpris for denne jobben.

Feil fokus på innvandringen
Et internasjonalt miljø er en berikelse for byen, mener Rehman bestemt.

– Men dette skaper også utfordringer. Det er ikke en homogen gruppe. Innvandrerne er mange! En må imøtekomme dette. Hvordan kan vi i fellesskap møte utfordringer? Ghettomiljøer og gjenger er negativt. Det er leit at det er dette som havner i fokus. En må ikke glemme det positive. Alle ildsjelene. I arbeidslivet har minoriteter klart å komme frem i lederposisjoner. Folk er ofte skeptiske på grunn av enkeltpersoner og bildet mediene skaper. Vi må bidra til å nyansere dette bilde.

– Har du selv noen gang latt deg påvirke av enkeltpersoner og mediebildet?

– Jeg leser det som kommer frem i media. Og jeg tenker på å se helheten og gjøre noe med dette. Ikke gi skylden til enkeltpersoner, men heller få til tiltak.

Rehman gir eksempler på at innvandrerne ikke alltid blir satt pris på slik de er, fordi mennesker lar seg påvirke av mediebildet.

– Mange føler at det ikke lønner seg å utdanne seg fordi folk får ikke jobb ut i fra deres kvalifikasjoner. Men det er viktig å ta høy utdannelse, det lønner seg.

– Har du noen gang tenkt at det ikke er noen vits?

– Jeg har vært heldig. Jeg har vært aktiv, og det har jeg fått uttelling for. Jeg har klart meg i utdannelsesprosessen, vært engasjert på jobben og sittet i styre. Jeg har sendt signaler ut om at jeg er villig til å bidra.