Foto: Oslo Desk
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
Nettpublikasjonen fokuserer på å fremme stemmer som er fraværende i vanlige medier, og ble startet opp som et tiltak for inkludering i mediene og for å støtte innvandrerjournalister.
– Når man eier et medium har man narrativ kraft til å påvirke offentlige holdninger. Oslo Desk er den første engelskspråklige norske redaksjonen som setter mangfold i mediene med en vekt på konstruktiv journalistikk, og som fokuserer på å utforske mulige løsninger på systemiske problemer.
Selv beskriver eier, grunnelegger og initiativtaker bak The Oslo Desk, Ka Man Mak, seg som både første- og andregenerasjonsinnvandrer:
– Foreldrene mine kom fra Hong Kong til Bristol, hvor jeg ble født. Til Norge kom jeg for ti år siden.
Opplevde voldelig rasisme
Ka Mans foreldre hadde en kinesisk gatekjøkken et område av byen som hun betegner som røff.
– Som ungjente opplevde jeg å se foreldrene mine bli utsatt for rasistisk vold. Søsteren min klarte å dra meg vekk for å ringe politiet, slik at paret som angrep foreldrene mine ikke skulle gå løs på oss.
Området familien hennes bodde i var kjent som voldspreget.
– Rasismen vi opplevde kom ikke bare fra hvite, men også fra folk med pakistansk bakgrunn. Vi som kom fra Kina ble sett på som rike og vellykkede, og at vi tok inntektene deres. Hat bunner som regel i uvitenhet, og spesielt måten holdninger påvirkes, blant annet fra medier, kan ha mye å si.
Skulle redde verden
Ka Man har egentlig universitetsutdannelse i miljøvitenskap, og hadde planer om å redde verden.
– Egentlig hadde jeg ingen planer om å bli journalist, og skulle redde verden og miljøet. Så begynte jeg å skrive midt i en vanskelig livsperiode, som en slags terapi, og jobbet blant annet en periode med en novelle. Jeg har alltid sett meg selv mer som en skribent og forfatter.
Språkets makt
Seminaret hun og The Oslo Desk skal holde har fokus på språkets makt, noe hun opplever som relevant.
– Etterhvert som jeg begynte å skjønne mer norsk så jeg de samme problemene i Norge som Storbritannia, spesielt i måten ulike grupper omtales. Selv om vi i kjølvannet av rasismeprotestene i fjor har også blitt mer oppmerksomme på systematisk diskriminering og fremmedfrykt.
– Hva ser du som hovedutfordringene?
– I de store mediene er det lite nytenkning, og fortsatt for mye fokus på negativ omtale som skaper polarisering. Når man skriver om “innvandrere” kommer som regel negative assosiasjoner, og nyhetene er som regel lite løsningsrettet. Vi har fortsatt for lite reell mangfoldig representasjon, noe som igjen gjør noe med påvirkningskraften. Nå som vi har samlet flere krefter i The Oslo Desk så tenker jeg at vi kan gjøre endringer i narrativet.
Et frirom
For henne og de andre bidragsyterne er The Oslo Desk et faglig frirom.
– Her kan vi skrive på engelsk, og bidra med nye synspunkter i offentligheten, spesielt ved å gjennomføre god undersøkende og konstruktiv rettet journalistikk.
Ofte sees “konstruktivt” som gode nyheter, noe Ka Man avviser.
– Vi tar opp kompliserte problemstillinger. Vi spør oss hvorfor en del ungdommer med minoritetsbakgrunn blir med i gjenger. Men der store medier stopper med problemstillingen, vil vi se på årsakene bak, og gi løsninger. Gjerne også intervjue ungdommene selv og familiene.
Hadde store medier hatt flere journalister med innvandrerbakgrunn, ville nyhetsvinklinger og språkbruk vært annerledes, hevder hun.
– Her handler det også om journalistrollen, og ikke minst om definisjonsmakt. Vi må gå bak og se på hvem som har journalistrollen. I The Oslo Desk har vi troen på at vi kan gjøre viktige endringer og utvide ytringsrommet.
