- Ny, kald vinter i flyktningleiren - 03.01.2022
- Ny arena for kunnskap om flukt - 22.10.2021
- KIRA på flere språk - 21.09.2021
De unge stemmene er 90 norske muslimer i alderen 18–32 år. De som ble intervjuet bodde i 20 forskjellige kommuner i hele Norge.
Deltakerne speiler et mangfold når det gjelder tro. For noen unge muslimer spiller islam mindre rolle, mens den for andre styrer store deler av hverdagen.
Unge muslimske stemmer. Om tro og ekstremisme kom ut i 2018. Samah Shokr, som er en av de syv forfatterne bak boka, mener at den kan bidra til å nyansere vår forståelse av islam.
– Vi ser at det er et mangfold av ulike tolkninger og oppfatninger blant ungdommene. Og hverdagstroen deres er noe annet enn det vi ser om islam i media. Det er viktig å høre andre stemmer og historier enn de mediene formidler. Ofte er det religiøse aktivister som står fram og hendelser, som styrer mediebildet av muslimer. Vi ville at boka skulle reflektere vanlige mennesker, som oss, sier Shokr.
Motvirke fordommer
Samah Shokr er født og oppvokst i Norge, men har familiebakgrunn fra Midtøsten. Hun vokste opp i et flerkulturelt miljø i Oslo. Da boka ble skrevet jobbet hun på Universitetet i Oslo (UIO), som vitenskapelig assistent. Boka er et resultat av forskningsprosjektet Radikalisering og Motstand, ved Institutt for Kriminologi og Rettssosiologi ved UIO.
Shokr tenker at boka kan brukes i undervisning. Hun mener blant annet den kan leses av elever i ungdomskolen.
– Det er viktig at boka er blitt gratis, fordi vi ønsker at så mange som mulig skal få lest den. Vi håper at boka kan bli brukt i skolen. Og generelt at den blir brukt i samfunnet, for å minimalisere muslimhat og diskriminering.
Hvem er dere spesielt opptatt av å nå?
– De som har fremmedfrykt, hat og rasistiske holdninger, eller er redde for islamisering av Europa. Vi håper at den når dem, fordi denne boka vil være med å forandre slike holdninger.
Shokr synes også boka på en fin måte viser hvordan alle er på søken etter noe i livet, men bruker ulike midler for å oppnå det man ønsker.
Det er mange ulike tema i boka – også kontroversielle.
Var det noe ungdommene ikke hadde lyst til å snakke om?
– De var veldig villige til å svare på alle spørsmålene våre, og jeg opplevde ikke at det var noe som var vanskelig. Men selvfølgelig har man mer kunnskap om noe og mindre om andre ting, så kanskje noen opplevde at de ikke hadde nok kunnskap til å svare på alt.
Gjennom prosessen med boka fikk hun bekreftelse på at vi er mer like enn ulike hverandre, uavhengig av tro. Det blir litt mindre avstand mellom oss, sier forfatteren.
Individuell forståelse
I et utdrag fra boka står det: «En ting som gikk igjen, var at unge muslimer ga tydelig uttrykk for at islam er en positiv del av deres hverdag. Islam fikk ofte æren for deres gode handlinger og ønsket om å bli et bedre menneske. Unge norske muslimer fortalte at islam ga dem både styrke, tålmodighet og moralsk veiledning.»
Når man leser boka kan man nettopp få en følelse av at det å være et godt menneske er det aller viktigste for ungdommene som er intervjuet. Men tilnærmingen er ulik, og forståelse og praktisering av troen er personlig. Det presiserer også Shokr.
– En annen ting jeg synes er viktig er at religiøse forestillinger preges av individuelle erfaringer. Som er forskjellig ut ifra hvor du har vokst opp, hjemmet du har vokst opp i, der religion veves inn i alle disse faktorene. Det synes jeg er en viktig påminnelse.
I samtalene mellom ungdommene og intervjuerne berøres mange tema. Ungdommene var opptatt av å forklare at noen islamske regler tilhører en annen tid.
– Mange sa at det demokratiske samfunnet vi lever i her i Norge representerer islam mer enn sharia gjør for eksempel, sier Shokr.
De 90 ungdommene tok tydelig avstand fra all form for ekstremisme. Målet til forfatterne var nettopp å sette lys på forestillingene som er med på å motvirke ekstreme forestillinger. Hun forklarer at det også var viktig for dem å komme med alle de ulike forklaringene og tolkningene som ungdommene hadde. Noen var opptatt av å forsvare sin muslimske identitet, som en reaksjon på negativt fokus på islam i Vesten og i media.
Vanlige ungdommer
Ungdommene ville også gjerne forklare (og oppklare) hva som ligger i islamske begreper som ofte blir brukt på en negativ måte.
– Mange ønsket å skille mellom islam som tro og reglene. Fortellingene de delte med oss gir en rikere forståelse av hva disse begrepene egentlig betyr for dem, forklarer hun.
Shokr er opptatt av at ungdommene trenger en plattform. De blir konfrontert med det som har blitt fortolket om islam og trenger å bli sett og hørt. Også som om helt vanlige, norske ungdommer.
– De sa hele tiden; vi er jo normale, vi står på ski vi også. At de er normale så de på som et forsvar til alt det som blir sagt og vist om dem. Så hverdagstroen deres er et naturlig forsvar mot alt hatet, sier Shokr.
Hun håper og tror at boka bidrar til å minimere diskriminering og bygge broer.
Shokr forteller at de også har lagt ut en rekke videoer om prosjektet på facebook-siden Muslim Voices, der deltakere snakker om ulike tema fra boka.
Sammen med Samah Shokr, er forfatterne Sveinung Sandberg, Jan C. Andersen, Tiffany L. U. Gasser, Marius Linge, Idil A. A. Mohamed og Sébastien Tutenges.
