For nå er det blitt selvbiografi av eventyret. I Den første forteller Fairchild om da hun og moren kom fra New York til Askøy utenfor Bergen. Moren var fra Jamaica, faren italiensk. Foreldrene ble skilt og moren forelsket seg i en nordmann, derfor flyttingen til Norge i 1968.
–Vi følte vi hadde havnet langt utenfor sivilisasjonen og jeg husker min mor si: – This place! I have to travel four hours to get food! What the hell is “fiskekakka”! There are wild animals outside my front door! And where the fuck is my TV?!
What the hell is “fiskekakka”!
Den første er en oppvekstskildring om å være helt annerledes. Bli beglodd av «rare , hvite naboer som syntes det var stas å bli brune, men ikke født brune».Vi får lese om da Kim to år gammel og like bred som hun var høy ankom Flesland flyplass sammen med moren, om da moren på nasjonaldagen patriotisk ropte «Hora få 17. mai», om hyggelige familiemiddager med farens familie og om da hun som barn sang solo i den lokale kirken.
“Negerdukken”
– Jeg ble kalt negerdukken og det var ikke vondt ment. Ingen var slemme mot meg, de visste ikke bedre. De hadde aldri sett noen som meg og moren min. Dette var den gang da man ikke hadde noen forutsetning for å mislike noen med en annen hudfarge. Det var jo bare meg og mamma.
Musikken ble redningen for Kim Fairchild. Det var som artist hun skulle få blomstre. Når hun sang, ble det stille.
– Det var det eneste området jeg hvor jeg var god og bedre enn alle andre.
Debuterte i Grieghallen
En dag fikk Fairchild en telefon fra Rune Larsen. Jungeltelegrafen hadde gått om den mørke jenta med den store stemmen. Han ville ha henne til å synge i selveste Grieghallen på nyttårsaften. Sissel Kyrkebjø var også med og flere andre artister. Fairchild var den eneste amatøren i tv-sendingen.
Sammenlignes med Aretha Franklin
Opptredenen i Grieghallen ble vendepunktet for henne. Bergen trykket henne til sitt bryst og alle ville høre mer av henne. I dag har hele Norge omfavnet henne. Fairchild er best kjent i de tusen hjem fra programmer som Lollipop, i Beat for Beat og i Melodi Grand Prix. Senere har det blitt mange opptredener over det ganske land. Med sin røffe soul/jazz/rock-stemme sammenlignes hun med både Billie Holiday og Aretha Franklin.
Musicaler
Nå er Fairchild en allsidig artist med bred erfaring fra scenen både som sanger og skuespiller. Hun har opptrådt i en rekke kjente musikaler og jobbet med blant andre Tor Endresen, Odd René Andersen, Hellbillies og KNMM. De siste årene har hun hatt stor suksess med sin forestilling om Billie Holiday og ikke minst med forestillingen “The book of mormon” på Det Norske Teater, som fikk Heddaprisen for beste musikal i 2018.
Hadde ingen forbilder
Hun sier hun skrev boken Den første for å hjelpe andre som ser annerledes ut enn majoriteten og føler seg utenfor.
– Jeg hadde ingen forbilder da jeg vokste opp, ingen blader med sminketips. Som den eneste fargede på hele Askøy og nesten hele Bergen, måtte jeg lage meg selv, sier hun. – De eneste fargede mine klassekamerater og foreldrene deres hadde sett, var sultne barn i Afrika.
Rasister uten å vite det selv
– Etter hvert som jeg ble eldre, registrerte jeg at de voksne var rasister uten å vite det selv. Jeg kunne komme hjem til folk hvor de hadde afrikansk kunst og spilte Bob Marley-plater, men noen “neger” i familien ville de ikke ha!
Kim Fairchild gikk gjennom hele barndommen uten å se et eneste svart menneske utenom sin mor. Den første forteller om såre opplevelser, men også om de pussige vi kan le av. Boken har et alvorlig tema, men er også fylt av humor, som forfatteren selv.
– Den første er boken jeg skulle ønske jeg hadde lest da jeg var liten, sier hun. – Jeg skulle ønske noen hadde sagt til meg at alt ville gå bra. Jeg ønsker at boken min vil gi andre som kjenner på utenforskap et håp. Jeg vil si til dem at de bare må være litt bedre, litt sterkere enn de andre. Bøker som denne skulle vært skolepensum, mener hun.
Kim Fairchild: “Den første”
Tegn Forlag 2020
