Foto: Intisar Mohammed
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Far, som selv var lærer, sørget for at jeg fikk tilpasset opplæring, samtidig som jeg gikk i vanlig klasse på ungdomsskolen. Hadde jeg flyttet til Norge ett eller to år senere, kunne det fort ha gått annerledes. Med dyktige lærere på skolen og den nødvendige oppbackingen hjemmefra, var jeg motivert til å ta høyere utdanning.
Jamil, som i dag driver det private leksehjelpstilbudet Ungdomsakademiet (UNAK), kom til Norge fra Karachi som tolvåring, endte opp på Haugerud skole. Men der og da var karriérevalget allerede gjort.
– Jeg skulle jobbe med noe teknisk og inn på NTNU. Uten noe særlig interesse for allmenne fag eller anlegg for språk, valgte jeg å gå den lange veien gjennom yrkesfag.
Jeg tror det som skjedde i Husby også kommer av ansvarsfraskrivelse i hjemmene og fra foreldrenes side.
Han er takknemlig for hjelpen fra sine foreldre, og for mantraet han ble oppdratt under.
– Jeg lærte verdien av fokus, innsats og bestemthet. Om at man ikke kan sitte med hendene på fanget og vente på drømmejobben. Men at man må jobbe seg oppover i samfunnet.
Slet med å få jobb
37-åringen jobbet hardt for å få de beste karakterene og fikk plass på NTNU. Ingeniør var det han skulle bli. Men etter at han var ferdig utdannet sommeren 2002, var det få jobber tilgjengelige.
– Jobbmarkedet for ingeniører var tøff på den tiden, så jeg avlastet økonomien med å jobbe blant annet som vikarlærer på en videregående skole.
Hva tror du kan vært grunnen til at du slet med å få jobb?
– Har man et utenlandskklingende navn så antar jeg at man må ha mye bedre karakterer eller referanser for å kunne konkurrere. Vi er heldigvis på bedringens vei når det gjelder denne ekskluderingen. Selv vil jeg ikke skylde på mitt utenlandsk navn, siden jeg også hadde helnorske venner som slet med å komme inn i varmen.
Lærerjobb med god ettersmak
For Jamil går det en rød tråd fra vikarlærerjobben han hadde for en del år siden til Ungdomsakademiet han driver i dag.
– Idéen til Ungdomsakademiet kom nettopp i løpet av de årene jeg jobbet i skoleverket. Erfaringen derfra viste meg at det skal lite til for å få en elev til å prestere bedre. Men samtidig kunne ikke jeg som lærer hadde nok tid til å hjelpe alle.
I 2005 ble idéen til, men det tok flere år med prøving og feiling før gründerdrømmen ble en virkelighet. Først i 2011 ble hjemmesiden lansert og i mars ble Ungdomsakademiets første elev innrullert.
– Grunnlaget er å gjøre privatundervisningen mer tilgjengelig for flere, uansett bakgrunn. Våre varemerker er fokus på kvalitet, fleksibilitet og gi inspirasjon til elevene. Samtidig skal vi ha stolthet over egen jobbinnsats.
Norge er mulighetenes land og god utdannelse vil være nøkkelen til spennende jobber i fremtiden.
Ingen konkurrent
For Jamil er Ungdomsakademiet først og fremst et sosialt prosjekt, som skal gi ungdommer struktur og orden i hverdagen.
– Vi er ikke konkurrent til noen aktører i det offentlige eller private skoleverket. Ungdomsakademiet handler om troverdighet, integritet og viljen til å løfte nivået på skolen i Norge. Vi hjelper våre elever til å fullføre sin utdanning slik at de senere gjennom en jobb kan gjøre seg til nytte for samfunnet. Det skal så lite til å løfte karakternivået eller gi bedre forståelse i faget. Tilbakemeldingene vi får fra våre elever og foreldre er overveldende.
Ungdomsakademiet har mangfoldig sammensetning av lærere og tilbudet er for samtlige skoleelever.
– Vi skulle gjerne nådd frem til flere, og ikke minst flere foreldre. Som oftest er det foreldrene som tar kontakt med oss, men nærmere eksamen er det ambisiøse elevene selv som kontakter oss, vedgår han.
Ungdommen er fremtiden
Selv om eldstemann blant elevmassen på Ungdomsakademiet er snaue 47 år, er hovedvekten av elevene unge jenter og gutter fra 7. trinn og oppover. For Jamil handler prosjektet ikke minst om fremtidens Norge.
– Vi har ingen flerkulturelle i styre- og direktørrommene i dag. Forhåpentligvis vil dette endre seg i årene fremover.
Veien dit er uansett fortsatt lang, noe som den seneste tids opptøyer i Husby viste, hvor et stort flertall av de involverte i voldshandlingene hadde flerkulturell bakgrunn.
– Jeg tror det som skjedde i Husby er konsekvensen av mange faktorer. Strukturmangel, arbeidsledighet, fremtidspessimisme, men også i aller høyeste grad ansvarsfraskrivelse i hjemmene og fra foreldrenes side. Foreldrene må sørge for at barna ikke har ledig fritid. Jeg ser for meg et fungerende flerkulturell samfunn basert på fire verdier: motiverende skolegang, engasjerende fritidsaktiviteter, rask inngang til arbeidsliv og gode grunnleggende oppdragelsesverdier, uansett etnisk eller religiøs bakgrunn.
Vi kan ikke sammenligne oss med Sverige, men vi kan lære av det som skjedde, legger han til.
– I Norge har vi på langt nær de samme samfunnmessige og økonomiske utfordringer. Vi må likevel studere, reflektere og sørge for at det samme ikke skjer her, avrunder han.
FAKTA
Ungdomsakademiet (UNAK) tilbyr privatundervisning og personlig leksehjelp i alle fag på ungdomskole- og videregående skolenivå. Tilbud er til alle elever som ønsker seg bedre karakterer på skolen, og hjelpen er et supplement til undervisningen på skolen.
UNAK jobber til enhver tid med å levere markedets rimeligste priser på privatundervisning, gruppe-undervisning og eksamenskurs fra kr. 150 per time (60 min). Undervisningen kan blant annet foregå hjemme hos eleven, eller i akademiets lokaler på Vika Atrium.
(kilde: ungdomsakademiet.no)
