- Sju av ti sosialhjelpskroner til innvandrere - 12.11.2024
- Frp-lederen vil begrense innvandringen til Norge - 12.11.2024
- Ny handlingsplan mot antisemittisme - 12.11.2024
Ukrainskfødte Palchikov, som kom til Norge for 3 år og 10 måneder siden, har rukket å gjøre Kristiansundværing av seg, spille på lokallaget KBK, i tillegg til å avslutte tre år med videregående skole.
Palchikovs historie er interessant. Ved ankomst til Norge kunne han ikke ett ord på norsk. Etter tre år på norsk videregående skole fikk han 16 seksere, åtte femmere og ingen firere på vitnemålet.
– Jeg håper at mitt eksempel kan inspirere andre i samme situasjon til å ta høyere utdanning, legger han til.
Hvor kom interessen for realfag?
– Hjemme i Ukraina var jeg faktisk litt skolelei, og var mer interessert i å gå på sportsgymnas, men har alltid hatt litt interesse for tekniske fag. I Norge har jeg innsett mulighetene og verdien av utdanning. For meg er realfagsfeltet noe å bygge videre på.
I sommer gjorde Palchikov seg ferdig med siste år på Atlanten videregående skole og studiespesialiseringen på realfag. Toppkarakterer i matematikk (R2), fysikk 2, kjemi 2, teknologi og forskningslære, samt i norsk muntlig og norsk muntlig eksamen, gjør at han kan velge og vrake mellom ulike studier. Men selv er han soleklar på han skal gå.
– For meg blir det sivilingeniørutdanning på NTNU fra høsten av. Så får jeg ta ting som de kommer.
Imponert av naturen
– Grønt, frodig og imponerende.
Slik beskriver 18-åringen sitt første møte med Norge og Nord-Vestlandet. Palchikov kom hit gjennom familieinnvandring. Han fikk ordnet plass på norskkurs, og som habil fotball-talent har han også fått prøve seg på KBK, byens lokale fotballstolthet.
– Som yngre gikk jeg to år på fotballakademi i Ukraina, og fikk høre at jeg hadde talent til å utvikle meg. Samtidig har jeg for KBK i tre år nå, stort sett for andrelaget i tredje og fjerde divisjon, i tillegg til noen innhopp for A-laget i treningskamper.
Savner Svartehavet
I Kristiansund og mørekysten kan det ofte blåse til kuling. Kontrasten til Palchikovs fødested i nærheten av Svartehavet er slående.
– Om sommeren kan det bli veldig varmt, nesten som i Syden. Og det er godvær nesten året rundt. Her i Norge er det kaldt og mørkt lenge.
Om det er noenting Palchikov savner så er det vennene fra fødebyen og maten, i tillegg til maten.
– For utlendinger er det ofte vanskelig å skaffe seg venner og nettverk i Norge. Jeg har vært heldig i så måte, og blitt kjent med folk gjennom fotballen og skolen, påpeker han.
Fotball eller ingeniør?
Livet nå uansett handler om valgets kvaler.
– Jeg ønsker gjerne å følge opp min realfagsinteresse, og målet er enten å ende opp på ingeniør-feltet. Samtidig satser jeg videre på fotballen. Jeg ser begge på som likeverdige, avrunder han.