Foto: Nareen Mizoory
Jeg heter Rama Jama. Jeg kommer opprinnelig fra Somalia. Jeg er alene med fem barn og tar nå grunnskolen via voksenopplæringen. Jeg drømmer om å bli journalist.
Det skrev Jama om seg selv til NRK da hun søkte om å være med på den norske realityserien Norsk nok?. Da hun søkte, var hun 95 prosent sikker på at hun ikke kom til å tiltrekke seg interesse.
Dagen etter at søknaden ble sendt, startet klokken seks om morgenen, og var like hektisk som vanlig: Fem barn skulle vekkes fra dyp søvn. Alle skulle hjelpes med både påkledning og smøring av matpakker. Tre av barna i alderen 3-11 år skulle sendes av gårde til skolen og to skulle følges til barnehagen, som ligger omtrent 30 minutters gange unna leiligheten som familien på seks bor i.
Lite visste den aktive og energiske damen at en telefonsamtale fra NRK var det som ventet denne dagen. Hun var på vei inn inngangsporten til barnehagen da telefonen ringte. Med ett barn i hver hånd klarte hun likevel å svare telefonen, men ganske kort.
– NRK rakk så vidt å presentere seg før jeg sa at jeg måtte ringe de opp igjen. Jeg hadde ikke en sjanse til å snakke med dem på det tidspunktet, sier Jama, og rister på hodet.
Men til slutt fikk de svar. NRK og Rama Jama, fra Norsk nok? har vært i kontakt med hverandre siden, både på telefon og under intervjuer og audition. Jama forteller at hun måtte gjennom 3-4 opptaksprøver før hun fikk endelig vite at hun var kommet med.
– Hvorfor søkte du?
– Tittelen på Facebook-linken NRK delte var: Vi bor i Oslo, kjenner vi hverandre? Det hørtes interessant ut. Jeg forundrer meg over at folk fra ulike kulturer ikke er kjent med hverandre, ikke er venner eller inviterer hverandre hjem. De fleste vennene mine er norske. Jeg visste at jeg skilte meg ut som en somalisk dame, og jeg ville motbevise den stereotype kategorien jeg plasseres i av folk som ikke kjenner meg, sier Jama tydelig engasjert.
Hun gjør det klart at ikke alle somaliske damer er like.
– Det finnes mange der ute som jobber hardt daglig for å utvikle og integrere seg selv i samfunnet. Ikke alle somaliske damer er hjemmeværende mødre som bare føder barn og passer huset.
Straks røper damen om utfordringene hun fikk. Dobbeltansvar kaller hun det. Hun fikk to roller.
– Jeg måtte både forsvare hijab-bærere og somaliske kvinner, fordi det berører min identitet. Jeg ble ikke sur eller irritert for de kommentarene og de spørsmålene jeg fikk under opptaksdagene, men jeg følte et stort ansvar fordi jeg måtte svare på alle spørsmål tilknyttet somaliske kvinner og hijab.
I møtet med ensomheten
Jama forteller at mens hun så seg selv på TV, strømmet det inn med SMS-hilsener fra familie, venner og bekjente.
– De fortalte meg at de var stolte av meg som torde ta ansvar offentlig og vise hvem jeg er.
Mens hun leste seg gjennom ros, kjente hun at tårer trillet nedover kinnene.
– Jeg innså hvor ensom jeg var i det øyeblikket jeg trengte en mest. Det var ingen til stede som kunne dele gleden med meg, forteller hun.
Krig for barnas skolegang
Jama har vært alenemor i omtrent tre år. Hverdagen hennes har siden vært en kamp mot tiden. Hun selv beskriver kampen som en krig. Likevel gjør hun det hun kan så godt, nemlig smile bredt.
Jama er bevisst det ansvaret som følger med å ha barn. Det handler ikke bare om å brødfø dem og gi dem husly. Å være forelder handler om tilstedeværelse.
– Jeg må følge opp barnas skolegang. Jeg må se dem vokse, sørge for at de er trygge og hjelpe dem å bli flinkere på skolen. Og det er ikke bare bare når man er alene om å oppdra fem barn, men jeg klager ikke, sier hun.
Alenemoren tar like mye del i hvert av sine barns liv. Hun møter opp på foreldremøter, hun er FAU-representant for 6. klasse, der en av hennes barn går. Tidligere har hun vært med i syttende mai-komiteen for klassen til sin 9 år gamle sønn.
– De er det beste jeg har fått ut av ekteskapet mitt. Barna mine krever mye tid, men de gir meg også mye støtte og styrke. Som mor får jeg anledning til å utvikle personligheten min. De to eldste forteller meg at de er heldige som barn fordi de har en sterk og ambisiøs mamma. Jeg angrer ikke ett minutt på at jeg giftet meg, for jeg fikk barna mine.
Målet som et lys
Jama var analfabet i hjemlandet sitt. Hun lærte seg selv etterhvert å skrive bokstavene selv om hun ikke fikk nytte av det, og hun lærte det av seg selv. Da hun kom til Norge fikk hun mulighet til å nå målet sitt, men ekteskapet tok slutt.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å bli utdannet. Visse forhold i livet mitt holdt meg tilbake. Etterhvert begynte jeg å tenke at det var synd å ikke gripe muligheten. Til slutt klarte jeg ikke mer, forteller Jama.
Hun beskriver “drømmen” som et lys som skinner gjennom vinduene. Lyset forsvinner ikke før hun når målet. Innimellom når hun mister motet, vender lyset sterkere tilbake.
– Da står lyset i vindusruten min og vinker til meg, for å minne jeg på at jeg fremdeles ikke har nådd målet, men at jeg er på god vei, forteller hun.
– Får du tid til deg selv?
– Det må jeg få til. I min klasse har jeg verv som elevrådsrepresentant. Det er mye og stort ansvar i hverdagen, men det er hyggelig å få så mye tillitt. Man tuller ikke med ansvar man tar på seg – har du et verv, må du gjøre ditt aller beste.
Vil bli journalist
Hun lar seg ikke hemmes av daglige utfordringer. Hun har en drøm å oppfylle. Det første hun tenker på når hun våkner er utdanningen, og hun benytter sine siste minutter alene til å reflektere over dagen.
– Jeg lurer på om jeg kunne gjort noe annerledes i oppdragelsen. Jeg tenker etter om jeg har klart å såre noen i løpet av dagen. Jeg vil legge meg med god samvittighet og få en god natts søvn.
Drømmen er å bli journalist. Hun forteller om et minne fra barndommen sin i Somalia.
– Vi fikk besøk av menn, som samlet seg i gjesteværelset. De hørte alltid på radioen. Jeg husker at jeg stilte meg utenfor døra til værelset å lytte etter radiostemmene. Den jobben de har fasinerte meg, og jeg tenkte at det ville jeg jobbe med når jeg ble stor. I Norge er forholdene lagt til rette for at jeg kan ta en utdannelse. Hun beviser at hun skal fortsette å stå opp energisk om morgenen til hun har oppfylt drømmen. I mellomtiden fortsetter hun å kjempe.
FAKTA:
Jama er en av deltakerne i NRK-programmet “Norsk nok?”
– Var analfabet. Hun lærte seg selv å skrive på somali i hjemlandet
– Bodd i Oslo siden 1999
– Alenemor til fem barn i alderen 3-11 år
– Går grunnskolen på voksenopplæring på Helsfyr
– Drømmer om å bli journalist
– De fleste av hennes venner er etnisk norske
– Tre ord om seg selv: pratsom, positiv og engasjert
