Foto: Geir Antonsen
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Balpreet er forsker innen nanoteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi, UiT Norges arktiske universitet, og opprinnelig fra Varanasi i India. Han har studert og forsket i India, Singapore, England og USA, og bodd i Tromsø siden 2007.
I år fikk han et ERC Starting Grant, som er en prestisjefylt prosjektfinansiering fra det europeiske forskningsrådet, European Research Council. Formålet er å stimulere europeisk forskerinitiert “frontier research” (grensesprengende forskning) ved å investere i de beste forskerne og de beste ideene.
– Tilskuddsmyndighetene mente tydeligvis jeg hadde god nok kompetanse til å gjennomføre et såpass vanskelig og prestisjefylt prosjekt. Her i Norge var det kun tre andre personer som ble tildelt tilsvarende prosjekttilskudd, forteller han på telefonlinja fra Tromsø.
Åpenheten og internasjonaliseringen på feltet her hjemme er spennende.
Prosjektet heter High-speed chip-based nanoscopy to discover real-time sub-cellular dynamics og har et totalt budsjett på ca. 16 millioner kroner fordelt på fem år.
– Vi vil forske, utforske og finne nye løsninger, sier han selvsikkert.
Leverens viktighet
Leveren er et stort kjertelorgan og sentralt i stoffskiftet, og ved bearbeidelsen av alle næringsstoffer som fordøyelsesprosessen har frigjort. Av den grunn er forskning som kan fremme leverhelse høyt prioritert, og kun det aller beste utstyret er godt nok.
Gjennom den nye typen optisk mikroskopi som Ahluwalia håper å utvikle ligger det muligheter til å blant annet kunne se på subcellestrukturer.
– Forskere og helsepersonell trenger best og skarpest mulig visuelt utstyr. Nåværende teknologi er ikke i stand til å kartlegge levende celler på nanonivå. Så målet er utvikle en form for nanoskopi som kan i være stand til dette. 50 til 100 nanometer optisk oppløsning bør være en overkommelig målsetning.
– Til slutt handler dette om alles helse. Om å kunne gi leger et godt verktøy som kommer eventuelle pasienter til gode, legger han til.
Reist verden rundt
Ahluwalia bor i Norge med sin familie og trives godt her. Samtidig er han klar på at det å ha en verdensomspennende utdanning og jobbpraksis er en styrke, og at kultur ikke er noe hinder for ham i en praktisk jobbsituasjon.
– For meg er forskning et fargeløst felt, hvor alle bidrar med plussene som de har fra sin bakgrunn. Som inder har jeg selv også lært gjennom å jobbe med ulike kulturer, og dermed også forskerkulturer. I USA er f eks nanoforskningen på universitetene mer preget av lagarbeid, og så jobber man lengre dager enn både Norge og Storbritannia.
– Stadig mer globalisering
Forskjellige løsninger er helt klart en styrke, ifølge ham.
– Å jobbe med ulike løsningsstrategier gjør at du utvikler deg som fagperson. I Asia går man kanskje mer rett på problemstillinger og kommer frem til løsninger gjennom kreativt kaos, mens europeiske forskere tar seg av ting på en noe mer systematisk måte. Erkjennelsen ligger i at man kan nå en målsetning på forskjellig vis.
– Blir Norge en stadig større aktør internasjonalt på teknologiforskning?
– Jeg vil si det. Åpenheten og internasjonaliseringen som skjer på feltet her hjemme, og utviklingen som følger, er spennende. For norske professorer og forskere er det viktigere enn noensinne å reise ut. Det norske systemet med forskningstermin er bra, og gjør det mulig for mange forskere å reise utenlands. Dette er nyttig for den enkelte forsker og for internasjonalisering generelt.
Etter å ha tatt bachelorgrad i India og doktorgrad i Singapore har Ahluwalia oppnådd multidisiplinær ekspertise i optikk, nanoteknologi og cellebiologi. Han håper at tildelingen fra EU gir mulighet til å etablere seg som en ledende forsker på internasjonalt nivå innen hans fagfelt.
