- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
NB! Saken ble opprinnelig publisert i Utrops papirutgave oktober 2013
Ouakim, som selv er svensk med flerkulturell familiebakgrunn, hevder at norske sjefer bør tenke nytt for å rekruttere bredere.
– Her må man fokusere mer på ferdigheter og mindre på folks familie- og landbakgrunn. Norge og norske bedrifter trenger ferdighetene til internasjonale talenter hvis de skal konkurrere i en globalisert marked.
Bedriftene må tilpasse seg den nye globale virkeligheten
– Hvordan bør norske sjefer tenke om mangfold?
– Noe av det jeg ser i dag, er at mangfold ofte brukes av de som er mest bevisste på det, og det er jo positivt. Etnisitet eller kultur skal ikke være en problemstilling hvis mangfoldet brukes på en måte hvor det går en slags automatikk i det. Samtidig som man har åpenheten til å prøve ut “det nye”, så handler mangfold også om kompetanse. En skal ikke plukke ut norske eller utenlandske kandidater i kraft av hvem de er, men hva de kan bidra med, mener Ouakim.
– Investér i folk
Når det kommer til utfordringene for firmaer som er nybegynnere på jobbmangfoldsfeltet gir Ouakim forskjellige løsninger.
– I første omgang er det viktig å være obs på utfordringene som kommer til å oppstå underveis. Se på det å lære seg språk og kultur som en tidsinvestering. Ny og “uvant” kompetanse bringer med seg nye erfaringer, nye løsninger og mer kreativitet.
– Hva kan utenlandske talenter bidra med i norske bedrifter?
– Nytenkning spesielt. For den enkelte bedrift vil dette oppleves som en utfordring av år med opparbeidet rutine, men igjen, som jeg påpekte overfor så handler dette om å snu det til noe positivt. Fra mine egne erfaringer har jeg også sett at mange med nykommerbakgrunn ofte har veldig god arbeidsmoral. Vanskene de kan ha opplevd (f. eks flukt) tidligere i livet gjør dem ekstra på hugget og villige til å strekke seg litt lenger, til å være mer effektive.
Varierte “fartsdempere”
Årsakene til at norske firmaer ikke rekrutterer flere utenlandske talenter er varierte, hevder Ouakim.
– For det første har vi et absolutt krav om norskkunnskaper i mange tilfeller. Så er det redselen for å ikke kunne håndtere personell med ulik kulturbakgrunn.
Et eksempel hun nevner er at få norske fimaer bruker internasjonale markedsanalytikere grunnet språkkravene.
– Her kunne jo den enkelte bedrift sørget for språkopplæring. Poenget er at bedriftene må tilpasse seg den nye globale virkeligheten, og ikke være redde for å gjøre nye ting.