Foto: Alejandro Decap
Etter å ha sluppet gjennom hos en vaktmann med et telefonrør til øret, fått adgangskort og blitt sluset gjennom en sikkerhetsport er vi inne hos sekretæren til statssekretæren. Hun følger oss gjennom et moderne hus bygget på historisk grunn.
Vi beveger oss forbi det sekretæren påpeker er regjeringens møterom og inn til den nye statssekretæren for beredskap. Der møter vi typiske kontormøbler i mørkt tre, masse papirer og en smilende Laila Bokhari som strekker hånden imot oss. Hun har klemt oss inn på slutten av fredagen.
– Vil dere ha kaffe eller vann?
Vi skal ikke bli et paranoid samfunn, men vi skal forebygge.
Vi takker ja til vann. Hun går en runde rundt seg selv, samler raskt sammen trykksakene på bordet før hun går og henter det selv.
Bokhari kommer med mineralvannet og vi setter oss ved et bord. Fotografen skynder seg å ta bilder mens det ennå er hjelp å få av høstens ettermiddagslys.
– Vi føler oss litt nye her på statsministerens kontor ennå, og vet ikke helt hvem man spør om hva, forklarer hun.
Øynene vandrer raskt en runde på kontoret. Mobilen som ligger på det store skrivebordet piper stadig. Hun går frem og tilbake for å kikke på den, svarer kjapt og er tilbake i samtalen.
Vi skal til å stille et spørsmål om den nyopprettede statssekretærstillingen med ansvar for sikkerhet og beredskap, men blir avbrutt av at det banker på. En sekretær og et bud vil gjerne sette inn en safe hun har bestilt. Bokhari ber dem komme igjen senere. Budet, safen og sekretæren forsvinner igjen. Det samme gjør fotografen som har gjort sitt.
Nyopprettet ansvarspost
Vi trenger imidlertid ikke vente lenge før Bokhari redegjør grundig for seg: Hun er en av seks statssekretærer ved Statsministerens kontor, og hovedformålet med hennes stilling er å bidra til å styrke samfunnsberedskapen, får vi vite. Stillingens oppgaver er riktignok ikke helt på plass, men det er viktig at etater og departement beholder sine ansvarsområder påpeker statssekretæren. Bokharis rolle blir å rådgi statsministeren, være en pådriver nedover i systemet på områder der hun ser behov for det. Det handler om å bidra til å styrke sikkerhet- og beredskapskulturen, og å være med å følge opp vedtak som er tatt. Hun skal ha overblikket. Hun påpeker viktigheten av at denne posten er plassert ved Statsministerens kontor for at informasjonen skal nå statsministeren raskt. Bokhari sier posisjonen ønskes velkommen av dem hun skal jobbe med.
– Jeg er blitt møtt med åpne armer, også på det at jeg ikke har politisk bakgrunn fra før, og at det dermed er mye jeg må lære på det området, sier hun.
Statsviteren har studert internasjonal politikk og internasjonal rett, arabisk og Midtøsten-politikk. Hun kjenner Pakistan og Afghanistan, har jobbet ved FNs Sikkerhetsråd i New York og i NATO. I 2006-2009 satt hun i Regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg og hun har vært ansatt ved den norske ambassaden i Islamabad. Medlem av 22. juli-kommisjonen, og skribent og kommentator står også på cv-en. Høsten 2010 debuterte hun som forfatter med boken “Hellig Vrede. Min reise gjennom Pakistan”. For å nevne noe.
– Jeg har aldri vært politisk aktiv, men har alltid vært engasjert i spørsmål om terrorisme og om hvordan få folk tilbake fra en ekstrem løpebane. Da Erna (statsminister Solberg journ.anm.) ringte, sto jeg på flyplassen på vei til Italia. Jeg ble veldig overrasket og måtte be om betenkningstid. Men dette er så spennende og viktig at dette vil jeg gjøre, sier den nyinnsatte statssekretæren.
På spørsmål om hva hun håper å oppnå de neste fire årene sier hun at hun håper det da er helt naturlig at stillingen ligger under statsministerens kontor.
– Og så er det en del ting jeg ikke vil gå i detalj på som jeg håper er på plass, sier hun hemmelighetsfullt.
Bokhari forteller at noe av jobben er å følge opp tilbakemeldingene og lærdommene fra 22. juli. Hun synes ikke Norge har vært naivt, men at det er viktig med et realistisk forhold til sikkerhet og beredskap. Ikke bare om terror, men også for eksempel om ras og andre naturkatastrofer.
– Vi skal ikke bli et paranoid samfunn, men vi skal forebygge, sier hun. Det er på mange måter fantastisk hvordan Norge taklet 22. juli. At Jens Stoltenberg gikk ut og sa at vi skulle ha mer åpenhet og demokrati var et viktig signal om hvem vi ønsker å være.
Bokhari påpeker viktigheten av at ledere på alle nivåer tar sikkerhet på alvor.
– Folk skal føle seg trygge i gatene, sier hun.
Viktig med venner
Familien til Bokhari er ikke stor, så hun regner vennekretsen som en del av en utvidet familie. Statssekretæren jobber mye så når hun har fri vil hun dem rundt seg. Bokhari har opparbeidet seg et stort nettverk. Dette vil hun dra nytte av i statssekretærstillingen.
– Nettverk er en fin ting, ikke en farlig ting, sier hun med et smil i munnviken. Et smil som aldri er langt unna.
En av Bokharis gode venninner er Kirsti Svenning. Når vi ringer og spør om hun kan nevne tre ord som karakteriserer venninnen, kommer svaret kjapt: Nysgjerrig, raus, åpen.
Da Laila og Kirsti hadde kjent hverandre omtrent et halvt år, var Laila på besøk på lille Stokkøya hvor hun i en periode satt og skrev bok. Der lånte hun en sykkel fra en onkel av Kirsti og hadde en «Änglagård-opplevelse» sier hun selv. Hun syklet på besøk til Kirstis foreldre som hun ikke hadde møtt før, og endte opp med å ta oppvasken før hun dro.
– Laila lærte valgspråket ”I’m here now” av faren, og det viser seg i hvordan Laila er, sier Kirsti.
Jørn Lein-Mathisen er en annen god venn. Hans tre ord om Laila: Raus, varm, entusiastisk. Jørn forteller at Laila og han egentlig skulle hatt fest sammen for Oslo International Club hos henne i høst. Men plutselig skulle Laila til Italia.
– Da lånte hun ut leiligheten sin til oss selv om hun ikke kjente mange av de rundt 100 som skulle komme. Det er typisk Laila, sier Jørn.
Multikulturell lillehamring
Bokhari ble født i London i 1974, og vokste opp både der og i Pakistan, men Lillehammer er aller mest hjemme. Mamma Brit er norsk og pappa Yawar var fra Pakistan. Hun har én bror, Amar, som jobber i Jerusalem for FNs utviklingsprogram. Han bor der med sin kone og en datter. Hun bor selv i Oslo sentrum. Bokhari er opptatt av å ikke sette merkelapper på seg selv annet enn at hun er statssekretær Laila som kan mye om for eksempel terror, men syns det er hyggelig at noen oppfatter henne som en rollemodell, blant annet på grunn av sin flerkulturelle bakgrunn.
– Far var forretningsmann, men opptatt av å være grei og ha respekt for alle. Han ville vi skulle ha et stort hjerte for folk. Mamma viste oss at vi skulle gi alle en sjanse og være åpne.
I 2012 gikk Bokharis far bort, og søsknene arvet hans filleryefabrikk i Sultanbad i Pakistan. Faren startet fabrikken da han ikke fikk jobb i Norge, og ønsket å gi arbeidernes døtre samme mulighetet til å utdanne seg som jentene i Norge. ”Laila og Amar Skole og College for jenter” ble åpnet på nittitallet og har utdannet over 1000 elever. I vår åpnet de også et bibliotek, ”Laila Library”.
– Her på statsministerens kontor kan jeg også ha fokus på jenter og utdanning. Dette er noe jeg vet er viktig for statsministeren, og jeg kan bidra på det området.
45 minutter er gått, og tiden vår er ute.
– Jeg tenkte jeg skulle følge deg ned selv, sier Bokhari.
Vi går gjennom nesten folketomme lokaler fram til slusen. Der ønsker vi hverandre god helg og hun går tilbake til kontoret. Portvakten har fremdeles telefonrøret til øret og blikket vendt bort, så vi banker på sikkerhetsglasset og slippes ut igjen fra maktens moderne korridorer.
FAKTA:
På nattbordet: Har faktisk ikke nattbord! Leser Trude Lorentzens Mysteriet Mamma nå. En fantastisk bok. Åsne Seierstads og Fridtjof Jacobsens nye bøker ligger også klare. Og så har jeg alltid Rumi og Hafez i nærheten!
Musikk på en øde øy: Palestinske Rim Banna, Melody Gardot eller Gotan Project.
Favorittmat: Libanesisk mezze.
Favorittfilm: Så nettopp “Tusen ganger god natt”. En sterk og viktig film. Ellers er jeg veldig glad i politiske dokumentarer som “Fog of War”. Og serier som Lilyhammer, Spooks og Borgen.
Kultur: Er enormt fleksibel og åpen hva gjelder kultur. Elsker alt fra det veldig lokale til det moderne og eksperimentelle! Blir fort bergtatt og rørt! Er vokst opp med både Peer Gynt ved Gålå-vatnet og Ghazal-konserter med klassiske pakistanske og indiske musikere.
