Foto: Koubang M Enyam
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Sykepleier og tolk Lul Hassan Kulmiye er opptatt av å skape dialog mellom ulike grupper. Hun kom til Norge fra Somalia på 90-tallet, og hun var opptatt av å lære seg språket slik at hun kunne bli integrert i samfunnet.
Mens hun lærte seg norsk, kom hun i kontakt med en meget god yrkesveileder. Denne personen fikk henne til å innse at det finnes forkjellige typer veiledere, noen som drar frem potensialet ditt, andre som ikke setter sine fordommer til side i en yrkesprofesjonell sammenheng.
– Informasjonen jeg fikk var nyttig, men jeg så det ikke med en gang. Når du har et snevert syn og ikke kan se mulighetene rundt deg, trengs det folk som henne. Den andre veilederen syntes synd på meg som alenemor med tre barn, og oppfordret meg til å ta et yrkesstudium, sier Kulmiye.
Språk er et verktøy til selvhjelp.
Hun jobbet som barnehageassistent og opplevde at barn er gode lærere fordi at de går rett på sak. Barn er flinkere enn voksne til å rette på de voksne.
– Voksne er redde for å såre, så de retter ikke på deg når du sier feil, og det lærer man ikke av, sier hun.
I dag er Hassan tolk og jobber som frilanser. Det betyr mye frihet, men også en stadig aktivitet for å skaffe seg kontrakter.
– Likevel foretrekker jeg å være selvstendig. Det gir mer frihet og kontroll, smiler hun.
Legg til side fordommer!
Hun mener at det er viktig at man ikke blir en hinder for seg selv i livet, og at man deltar i samfunnet på de måter man kan. Hun sier at det ikke kun er etniske nordmenn som har fordommer mot utlendinger, men at det kan gå begge veier.
– Ikke la dine fordommer stoppe deg. Fordommer kan hindre deg i å gjøre ting i livet hvis du lar dem styre, sier hun.
I sin søken etter den rette utdannelsen, opplevde hun det vanskelig å bestemme seg for en yrkesretting og har nå flere kompetanseområder. Hun er utdannet sykepleier og tolk ved HiO. I sin innsats for å integrere seg og sin familie, engasjerte hun seg på de områdene hun kunne, blant annet ved å ta en aktiv del i barnas liv. Sine livserfaringer bruker hun til å inspirere andre mennesker med minoritetsbakgrunn.
– Man trenger ikke å være medlem av en organisasjon for å kunne bidra i samfunnet. Det kan være andre ting knyttet til ditt liv, for eksempel skolestyret, råd og utvalg, men man må være klar over sin egen kapasitet og møte de forventningene som kreves, sier alenemoren.
Ny kultur
Hassan synes det er viktig å sette seg mål, og hun jobbet hardt for å lære språket da hun kom til landet. Hennes afrikanske bakgrunn og kultur gjorde at ikke alt ved den norske kulturen var lett å forstå.
– Brødskiver til lunsj er rart, jeg er vant med varmretter til alle måltid, sier Hassan.
Som hjemmeværende alenemor fulgte hun tv-nyhetene for å få inn litt av språket, og hun ønsket å være ferdig på skolen før barna begynte på barneskolen. Etter råd fra en veileder fikk hun tatt en opptaksprøve sånn at hun kunne starte på voksenopplæringen.
– Språk er et verktøy til selvhjelp. Man må lære majoritetsspråket, sier hun.
