- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Da samfunnet stengte ned den 12. mars 2020 befant Korkunc seg hjemme i pappapermisjon. Den drevne politikeren fikk dermed oppleve å være tilskuer til det historiske øyeblikket fremfor en aktiv deltaker. Det skulle dog ikke gå lang tid før han var tilbake i manesjen.
– Det har vært travelt, med hyppige møter og ikke minst, mange vanskelige avveininger. Særlig når det gjelder innføring av strenge koronatiltak. Regjeringen bestemte på et tidlig tidspunkt at hverdagen til barn og ungdom skulle beskyttes mest, i tillegg til at vi skulle verne om de eldste og mest sårbare. Når vi skulle informere om alle anbefalingene og reglene, var det selvfølgelig viktig at de var forståelige og kunne begrunnes juridisk og faglig i smittevern. Samtidig kunne de ikke være for enkle, for da ble de for strenge. Så ja, det har vært mange ulike anbefalinger og regler og ikke minst nødvendige unntak. Jeg har stor forståelse for at folk til tider har vært forvirret, men unntakene har vært nødvendig fordi vi alle er forskjellige og befinner oss i ulike livsfaser.
Innvandrere på smittetoppen
Innvandrere har toppet statistikken på antall innlagte og smittede under pandemien uten at forskerne vet hvorfor. Fra ulike hold har det kommet kritikk om at informasjonen ikke var god nok.
– Jeg har assyrisk bakgrunn, og har derfor vært spesielt interessert i utfordringene rundt smitte og vaksinering blant innvandrere, en gruppe som jeg jo selv er en del av. Når jeg har vært i dialog med ulike trossamfunn og viktige skikkelser i norske innvandrermiljøer, har jeg fått tilbakemeldinger på at anbefalingene våre ikke har virket strenge nok. I den forstand at vi har brukt bør og ikke skal. Men hadde vi brukt skal og ikke bør, hadde vi vært på kollisjonskurs med jussen.
Statssekretæren mener at informasjonen fra myndighetene har vært god. Pressekonferansene og pressemeldingene til regjeringen blir oversatt til flere språk. Plakater og videoer er også oversatt.
– Kanskje ikke alle ser og leser det som står på regjeringen.no , men hvis én eller to ser og formidler dette videre, er det verdt det. Dette er viktig lærdom vi tar med oss videre. Ikke bare til neste pandemi, som forhåpentlig blir veldig lenge til, men til andre områder, legger han til.
Vaksineglede
Da vaksinene begynte å rulle innover landet, begynte den nybakte faren å glede seg til å få koronavaksinen. Det ble ikke helt den oppturen han hadde sett for seg. Da de mest sårbare i samfunnet hadde fått vaksinen, rykket de 500 personene som er viktige med tanke på beredskap, fram i vaksinekøen. Dette ble ikke godt mottatt.
– Jeg var ikke forberedt på reaksjonen. Det lå nærmest journalister i buskene da jeg fikk koronavaksinen.
Sjefen hans, Bent Høie, valgte å takke nei, men Korkunc står fast ved sin beslutning om å si ja.
– Høie hadde i over et halvt år lovet å vente med å ta vaksinen til det var hans tur i hjemkommunen, og ønsket å stå ved det løftet. Han og jeg er i ulike livsfaser da jeg har barn og er noe mer eksponert for smitte enn ham. Dessuten skulle han uansett få vaksinen om noen få uker senere, forklarer han.
Selv om vaksinedagen for statsekretæren kom med bismak, oppfordrer han alle til å vaksinere seg. Han er overbevist om at den høye tilslutningen til vaksinen i Norge skyldes at det er frivillig.
– Hadde det vært obligatorisk å ta vaksinen, tror jeg at mange personer hadde vært skeptiske. Sannsynligvis hadde det ført til lavere oppslutning enn det vi har nå, fordi folk ville tenkt: “Hvis vaksinen er så fantastisk, hvorfor tvinger de oss til å ta den da?”
Norgesferie
Den uhyre smittsomme deltavarianten lurer i bakgrunnen når regjeringene har åpnet opp for reising i Schengen/EØS-området. Nok en gang handler det om avveininger ifølge statssekretæren.
– Det er riktig å åpne opp samfunnet og grensene noe mer nå. Vaksinasjonen i Europa har skutt fart. Vi vet at koronavaksinen ikke bare beskytter oss mot å bli alvorlige syke, men også hindrer smitte. Derfor ville det være feil å holde grensene helt stengt. Når det gjelder importsmitte, har vi erfart at testing ved grensene har vært viktige. Nå som vi har et verifiserbart koronasertifikat både i Norge og EU, er det lite sannsynlig at det foregår juks. Det har alltid vært regjeringens strategi under pandemien at vi ikke skal innskrenke folks frihet bare for å være på trygge siden. Jeg som har familie i et annet land, har selv kjent på savnet. Under pandemien ble jeg onkel for første gang til en gutt jeg gjerne skulle sett. Det er mange som trenger å se familien, kjæresten og venner etter så lang tid fra hverandre.
I år blir det norgesferie hjemme med den nærmeste familien for statssekretæren. Etterpå venter valgkamp. Korkunc lover både folkemøter og debatter. Innenfor gjeldende regler om holde avstand naturligvis.
På oppfordring fra Utrop om å anbefale en feriedestinasjon i Norge, nøler han ikke med å velge byen han selv har bodd ti år i.
– Jeg synes at Bergen er en utrolig flott by, også i regnvær. Norges vakreste by har alt. Det var jo der jeg traff min kone, sier han og blunker lurt.
Tilbakeblikk
Pandemien har kostet Norge 400 milliarder kroner så langt. Noe som har bidratt til at siviløkonomen fra Norges Handelshøyskole har fått et underlig forhold til penger.
– Jeg klarer ikke å ta innover meg beløpet, sier han og begynner å telle én million, to millioner før han gir opp.
Han ramser opp regjeringens hjelpepakker og bevilgninger til sårbare grupper.
– Uten at det betyr at penger kan løse alt, skynder han seg å si.
Trettifemåringen synes selv at perioden etter jul var den verste.
– Før jul var jeg optimist, alt virket så bra med vaksiner som var på vei. Så da samfunnet måtte stenge ned etter jul, kjente jeg at det ble tungt. Heldigvis begynte det å gå den riktige veien med flere vaksinedoser utover våren. Nå som koronasertifikatet er i bruk og smittespredningen er under kontroll, ser jeg lysere på situasjonen.
Statssekretæren ser også fram til rapportene, analysene og utredningene som kommer etter koronapandemien.
– Vi må ta lærdom av hvordan vi håndterte pandemien slik at vi står bedre rustet til neste. Det jeg kommer til å huske best fra pandemien er de intense møtene. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært krevende å stå i krysspresset. I perioder har vi jobbet nesten døgnet rundt. Så mye har falt på min kone. Jeg tror alle er lei av pandemien, slår han fast.
Til tross for arbeidspresset har familiefaren opplevd at det har blitt mindre farting og mindre jag det siste året.
– De nære har kommet enda nærmere.
Noe annet positivt han vil trekke fram og håper fortsetter etter at pandemien er et avsluttet kapittel, er nye vaner.
– De gode rutinene med håndhygiene synes jeg at vi skal ta med oss videre. Og at vi holder oss hjemme hvis vi er syke. Det er bra for individet og fellesskapet, sier han og smiler bredt.
