Foto: Hedda Holth, Oslo universitetssykehus
Mahamud er oppvokst i Norge og utdannet dialogpilot ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Nå skal han ta en mastergrad i lederskap, etikk og samtalepraksis ved samme fakultet.
Sykehjem og sykehus
1. juni begynte han i den nyopprettede stillingen som muslimsk veileder og samtalepartner ved Oslo universitetssykehus. Mahamud jobber både ved sykehjemsetaten og ved Oslo universitetssykehus.
– Det vanskeligste med å være samtalepartner er å se mennesker lide, sier han til Vårt Land.
Han forteller at han alltid forsøker å minne på pasientene og de pårørende om de positive sidene ved livet.
– At livet er en prøvelse, og minne dem på at vi er skapt for et evig liv. At vi må lære å være tålmodige og jobbe for et bedre liv etter døden.
Samtaler med pårørende
Mahamud har tidligere bidratt som samtalepartner i tros- og livssynstjenesten. Han forteller at det har vært mye å gjøre under koronapandemien:
– Jeg har som regel snakket med pårørende til pasientene ettersom de fleste pasientene lå på intensiven og var i koma. De pårørende ba ofte om at jeg skal gjøre en rituell velsignelse eller bønn.
På spørsmål fra Vårt Land bekrefter han at det har vært lærerikt å jobbe tett med folk som virker innenfor andre religioner:
– Viktig steg i riktig retning
– Man blir aldri ferdig utlært. Noen ganger gjør samtalene at man ser ting fra andre perspektiver. Mange av kollegaene mine i prestetjenesten har lang erfaring som har kommet godt med i situasjoner der jeg føler at det har vært en vanskelig samtale.
Asle Rossavik, sykehjemsprest i Oslo bispedømme og kollega av Mahamud ved Solfjellshøgda helsehus, sier til Vårt Land det er stor stas å ha fått Mahamud med på laget:
– Han er første muslimske samtalepartner og veileder som er ansatt ved et sykehjem i Norge. Det er naturlig at vi har kommet dit nå.
Rossavik mener at ansettelsen er et viktig steg i riktig retning av å få på plass likeverdige tjenester med tro- og livssyn i eldreomsorgen.
– Mange av pasientene ved helsehuset er i en akutt krisesituasjon når de kommer på helsehus. Da trenger de å bli ivaretatt med både sine fysiske og åndelig-eksistensielle behov.
Sentrale ritualer i livets siste dager
Ifølge Rossavik gjenstår det mer utviklingsarbeid innenfor sykehjemsetaten og på sykehusene. Han viser til at tros- og livssynsutvalget i Oslo pekte på at det var nødvendig med mer kartlegging.
– Pasienten blir ofte ikke spurt om sin tros- eller livssynsmessige identitet ved innkomst på helsehuset. En bedre kartlegging vil gjøre at flere får tilgang til tjenestene vi tilbyr.
Han viser til at det er flere på helsehuset som er i livets siste fase.
– Å få en religiøs betjening når man er i den delen av livet er for noen veldig viktig. Å bli bedt for, lest for fra hellige tekster og få velsignelse er sentrale ritualer for mange i livets siste dager.
Åndelig og eksistensiell omsorg
– Vi håper at dette er starten på et bredere og solid tilbud i Oslo-området ,og at samarbeidet mellom Oslo universitetssykehus og Oslo kommune blir sett på som en stor styrke, sier Ingrid Vassli Flateby, rådgiver ved avdeling for samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus.
Hun håper at en muslimsk samtalepartner kan være med på å løfte fokuset på åndelig og eksistensiell omsorg i helsevesenet.
– Det er et litt høytsvevende mål. Men vi håper at det skjer, sier Flateby til Vårt Land.
