- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– For å forstå det segregerte arbeidsmarkedet, både når det gjelder kjønn og etnisitet, er det viktig å ta med i beregningen at dette ikke bare handler om at noen velger deg bort. Du velger også bort muligheter selv, sier sosiolog Julia Orupabo (bildet) i et intervju med kilden.no
Valgene tas blant annet på bakgrunn av kulturelle stereotypier som også individene anvender på seg selv, når de vurderer hvilke muligheter de har i møte med arbeidsmarkedet. Orupabo finner at bestemte forestillinger om feminine og maskuline egenskaper, men samtidig forestillinger om “norskhet”, kan utgjøre uformelle kompetansekrav til bestemte yrker og stillinger.
Kartla majoritet som minoritet
I arbeidet med doktorgraden sin har Orupabo intervjuet 36 bioingeniør-, datateknologi- og sykepleiestudenter underveis i studiene og etter overgang til arbeidslivet. Både menn og kvinner med majoritets- og minoritetsbakgrunn er intervjuet.
Orupabo er opptatt av at ønsker og mål for karriere ikke er noe man sosialiseres til som barn, og som “låses” i tidlig alder.
– Jeg viser i denne studien at forholdet mellom aspirasjoner og sosiale kategorier som kjønn og etnisitet ikke er ferdig, det pågår hele tiden. Og dermed er det også rom for påvirkning og endring, sier hun til kilden.no.