Foto: Anne Brit Sande
- Ny, kald vinter i flyktningleiren - 03.01.2022
- Ny arena for kunnskap om flukt - 22.10.2021
- KIRA på flere språk - 21.09.2021
Vi møtes en varm, fin dag i juli på en elevtom skole. Det er stille i gangene, som vanligvis summer av kvinnestemmer og latter. I et normalt skoleår er 80 kvinner med ulik bakgrunn og nasjonalitet samlet i lokalene på Grønland 12, men de to siste skoleårene har timeplaner, oppmøtedager og undervisningsformer vært tilpasset smittesituasjonen i samfunnet og de regler den har medført. Det har skiftet mellom grønt, gult, rødt og forsterket nivå og elever, lærere og administrasjonen har tilpasset seg de mange endringene.
I fjor høst tok Urtehagen i bruk nye undervisningslokaler. Rektor er ikke i tvil om at mer plass og avstand har vært viktig i å forebygge smitte av covid-19.
– Det var utfordrende å drive skolen i denne perioden, men det hjalp oss at vi hadde to etasjer, slik at elevene fikk bedre plass og det ble mulig å dele klassene i mindre grupper og kohorter.
Hun forteller at skolen har hatt sterkt fokus på informasjon til elevene, og det å følge reglene og tilpasse timeplaner til endringene etter hvert. Skolen har helsefag og dette har vært spesielt viktig for å spre kunnskap og øke bevisstheten om smittevern. De fleste elevene snakker urdu, somalisk eller arabisk og informasjonen har blitt formidlet på ulike måter og forskjellige språk.
Rawafid Shahad har selv valgt å være åpen om at hun fikk korona i vinter.
– Det var en veldig tung situasjon for meg, jeg var veldig syk og ble innlagt på sykehus. Jeg ble smittet hjemmefra, ikke på skolen, understreker hun. Men, jeg tenkte at jeg må snakke åpent om dette, for jeg så at folk var redde å fortelle at de hadde korona. Jeg tenkte at jeg kan bruke meg selv til å hjelpe kvinner i samme situasjon. Jeg ville vise elevene hvordan man skal forholde seg hvis man blir syk og at det ikke er skam å få korona. Noen er også redde for at hvis de havner på sykehus, kommer de ikke tilbake. Vi må endre denne holdningen. Dette er Norge, slik er det ikke her. Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg har fått. Vi er så heldige som har det helsevesenet vi har her. Derfor må man melde fra, man må gi beskjed så snart man vet og få behandling så raskt som mulig, understreker Shahad.
Gode søkertall
Rektor på Urtehagen vil bruke erfaringene fra siste året når hun starter opp nytt skoleår i august.
– Jeg håper at situasjonen blir bedre, siden flere blir vaksinert. Men uansett skal vi fortsette med metoder vi har brukt, som å passe på hygiene, holde avstand, dele grupper og bruke to etasjer. Risikoen er der fortsatt, så vi må følge de reglene som gjelder. Elevene og målgruppen vår trenger den oppfølgingen de har fått siste året også videre. Uansett om det er grønt nivå neste skoleår kan vi jobbe med å hindre smitte.
En måned før skolestart er søkertallene gode. Rektor har 160 navn på lista, til 80 elevplasser på det to linjene samfunn og media. De siste årene har det vært bare kvinner som har gått på Urtehagen videregående privatskole, men skolen er åpen for alle, både mannlige og kvinnelige søkere, presiserer Shahad.
Hun tror kvinnene opplever Urtehagen som en skole der de får god hjelp til å lære om det norske samfunnet, språket og det å bli mer integrert i samfunnet. Noen har vært hjemme i mange år og trenger å komme ut og lære mer. Shahad synes det er viktig å prioritere å
hjelpe disse kvinnene. Noen av dem styrker sine muligheter for jobb, andre blir styrket i morsrollen og det å følge opp barna sine med skole og utdanning.
20-års jubileum
Rawafid Shahad har selv vært elev på skolen i 1998. Noen år senere, i 2001 takket hun ja til jobben som rektor på Urtehagen. Hun er utdannet lærer fra hjemlandet Irak.
– Jeg bruker alltid min historie som eksempel til de kvinnene jeg jobber med, slik at de ser at det er mulig å klare seg, selv om man har opplevd store utfordringer i livet.
Shahad flyktet med to små døtre fra den andre Gulf-krigen i Irak, og tilbrakte tre år i flyktningleir i Saudi-Arabia. Der var hun med å starte skole i flyktningleiren, for å hjelpe både barna og kvinnene.
Hun forteller at det å være aktiv var hennes metode til å klare situasjonen. Denne strategien tok hun med seg videre da hun kom til Norge i 1993.
– Mitt mål var å være aktiv og bruke min utdanning, selv om det var utfordringer, med språk blant annet. Men, jeg må si at det var hindringer her i Norge. Systemet hjelper ikke alltid, sier Shahad.
Hun mener at på den tiden hun kom til landet var det lettere å ta imot økonomiske støtteordninger fra staten enn å jobbe. Hun mener at den gangen ville ikke jobbinntekt ha dekket alle utgifter, men de økonomiske støtteordningene gjorde det. Hun mener dette er en av forklaringene på hvorfor kvinner heller ble hjemme med barna på den tiden. Selv har hun valgt å jobbe.
«Vi må ha fokus på at hele familien skal lykkes»
Aldri gi opp
– Jeg likte ikke å motta sosial støtte, og jeg klarte å få jobb og kunne kjøpe en liten leilighet etter bare fem år i Norge, sier hun stolt. Da var hun alenemor og jobbet deltid. Hun forteller at sosialkontoret feiret dagen hun kjøpte leiligheten.
– Selv om det er vanskelig og man møter mange utfordringer, må man ikke gi opp. Når man jobber blir man opptatt av andre ting som gir glede. Det å ta utdanning og ha fokus på jobb har gjort at jeg har lykkes, og jeg bruker min historie til damene på skolen. Jeg tenker det er viktig å motivere dem. Å ikke gi opp uansett, selv om du ikke har utdanning fra hjemlandet. Noen jobber krever ikke så mye utdanning og norskkunnskaper.
Hun er opptatt av at også de som har høyere utdanning fra hjemlandet sitt, bør ta de jobbene de får mulighet til, for å få erfaring og lære språket. Som rektor har hun truffet hundrevis av innvandrerkvinner. Hun sier det har vært en glede. Hvert år forteller hun historien sin til nye elever.
– De må være sterke og flinke, for å klare seg. De utfordringer og situasjoner som har vært
vanskelige må vi legge bak oss. Hvis du tenker på det som har vært, blir du sliten og du kan bli syk.
Hun råder kvinnene til å se fremover. Oppskriften hennes er å lage seg mål.
– Hvert år har jeg vært opptatt av et nytt mål, som blir en glede når jeg lykkes. Og hvis jeg ikke lykkes, gir jeg ikke opp. Kvinner som ikke er i jobb, men er hjemme med barna, må også få kunnskap om språk og samfunn, slik at hun er en klok mamma, og unngår at det blir avstand og konflikt mellom henne og barna, som går på norsk skole. Mødrene må vise at det har kontakt med det norske samfunnet og at de kan. Vi må ta hensyn til alle partene, slik at hele familien skal lykkes, sier Shahad engasjert.
Humanitært engasjement
Vi rusler rundt på den sommerstille skolen. Ved inngangen til første etasje står en liten utstilling, som viser ulike humanitære prosjekter, som skolen bidrar til. Shahad forteller at skolens elever har jevnlig samlet inn penger og at engasjementet blant kvinnene er godt.
Rektor er styreleder i Urtehagen stiftelse og hennes rolle er Urtehagen international, som er en avdeling under stiftelsen. De driver et barnehjem og en skole i Burao i Somaliland. Nå er det over 100 barn på senteret. Det er blant annet bygd opp en avdeling for funksjonshemmede barn. I krigsherjede Jemen har fattige kvinner fått nye symaskiner på et senter der kvinnene får opplæring, produserer og selger klær som de har laget, og slik kan bli mer selvstendige.
I løpet av skoleåret har også elvene på skolen hatt innsamling og sendt fotballdrakter til palestinske barn på Gaza. Det jobbes i tillegg med å finne samarbeidspartnere på Filipinene, for å kunne gi humanitær hjelp der.
– Mennesker er mennesker uansett. Vi må hjelpe hvis folk trenger hjelp. Vi har et uttrykk på arabisk som sier at et menneske er din bror, enten i skapelsen eller i troen, avslutter Rawafid Shahad med et smil.
