Foto: Høgskolen i Innlandet
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I juni ble det klart at HINN får nesten 52 millioner kroner til forskningsprosjekter institusjonen leder eller er involvert i. Et av prosjektene er «Critical Examination of Race and Racism in Teacher Education (CERiTE).
Førsteamanuensis Prisca Bruno Massao sier tildelingen kom som en stor og positiv overraskelse.
– Jeg trodde først ikke på det, og måtte få en bekreftelse fra en forskningsrådgiver før jeg virkelig våget å slippe jubelen løs. Det ligger mye arbeid bak alle søknader til Norges Forskningsråd, så det er deilig når man lykkes, sier hun til inn.no.
Kunnskapsbasert forskning
Søknaden til Norges Forskningsråd var omfattende med HINN som koordinator, og involverer samarbeid med Høgskolen i Østfold, Elverum kommune, Nansen fredssenter, Norsk Utvandrermuseum, Glomdalsmuseet, Ransfjordmuseet og FYND Reality.
Overfor Utrop utdyper hun sitt fremste formål bak prosjektet.
– Hovedmotivasjonen er å utvikle forskningsbasert kunnskap som kan brukes videre i arbeidet mot rasisme. Rasisme og rasismedebatten er veldig preget av synspunkter og anekdotiske fortellinger. Vi trenger mer systematisk utviklet kunnskap, og spesielt i en utdanningskontekst.
– Hvorfor finnes det et slikt behov?
– Lærere har ofte ikke kompetanse når de skal undervise i temaet, eller flertallet vet ikke hvordan de skal håndtere situasjoner som har utgangspunkt i rasisme på klasseromsnivå. Forskning viser også at lærere og lærerstudenter ofte ikke snakker om rasisme, eller lærer om rasisme i studiet. Når/hvis de har et språk og forskningsbasert verktøy som kan brukes i undervisningssammenheng vil de føle seg tryggere til å ta opp og håndtere dette temaet.
Kartlegging og verktøy
– Kan man vitenskapelig kartlegge rasisme?
– Her er målet først og fremst å kartlegge kunnskap om rasisme. I prosjektet er ikke fokuset på kartleggingen av rasisme i seg selv et hovedmål, men kunnskap om det. Målet er å utvikle kunnskap og verktøy som kan brukes av lærere i en undervisningssituasjon.
Spill som virkemiddel
Ifølge høgskolen skal prosjektet starte opp 1. september i år, og vare i fire år med referansegruppa med både nasjonale og internasjonale medlemmer som rådgiver til prosjektet. Første oppgave blir å kartlegge hva slags kunnskap som finnes om rase og rasisme i lærerutdanningsfeltet.
I undervisningssituasjonen skal man utvikle et lærespill, hevder Massao.
– Her skal vi bruke “Visual Reality”, et VR-spill som som tar utgangspunkt i problembasert vurdering. Eleven skal reagere i en gitt situasjon, og utifra reaksjonen, som er fem alternativer, skal eleven få en mulighet, som så tas videre opp med læreren. For både lærer og elev skal VR-spillet gi en mulighet til læring.
Grunnskole som målgruppe
Ifølge henne er det lærerstudenter for grunnskoler og barnehager som er fremste målgruppe for læringsprosjektet, men det utelukker ikke videregående lærerstudenter.
– Vi ser uansett frem til å starte opp, og til å kunne føre en diskusjon om rasisme som er langt mer kunnskapsbasert, slik at det gir bevisstgjøring og troverdige tiltak. Vi håper at prosjektet kan bidra til bedre forståelse av rasisme og rasialisering i skoler og utdanning og at det skal bidra til mer likeverdig praksiser som gir alle elever eller studenter like læringsmuligheter.
