Foto: Nordea
Derva Incedursun (34) , som den gang gikk siste året på ungdomsskolen, hadde nettopp fortalt at hun ønsket å bli advokat. Skolerådgiverens mening var at hun burde glemme slike fremtidsutsikter. I dag, nesten 20 år senere, lurer Incedursun fremdeles på hvorfor.
– Det er slett ikke noe galt å ta fagbrev, men her sitter jeg og forteller om mine drømmer, og så mente hun at det ikke var noe for meg. Hvorfor mente hun det?
Hørt lignende historier fra andre
Hun har tenkt en del på hendelsen i ettertid og lurt på om rådet kom som en følge av fordommer: At de ble sett på som en ressurssvak familie. 34-åringen forteller at hun flere ganger er blitt kontaktet privat av unge med innvandringsbakgrunn som kjenner seg igjen i historien – og som forteller om lignende historie med rådgivere.
Derva er født i Tyrkia og med kurdiske røtter regnes hun som innvandrer, i likhet med 18,5 prosent av Norges befolkning, skriver Nordea i presentasjonen av sin nye forbrukerøkonom. En undersøkelse gjort av Finans Norge i 2018 avdekket at bare seks prosent av de ansatte i finansbransjen hadde annen etnisk bakgrunn enn norsk.
Fulgte ikke rådet
– Dette har jeg sett selv opp gjennom arbeidslivet, og jeg reagerer veldig på det. I samtaler hører jeg gjerne at man ikke har den kompetansen man trenger i innvandrerbefolkningen, men vet du hva: Det har man, sier hun, og fortsetter:
– Ta en titt på universitetene og de som blir uteksaminert: Der har du mangfold og ulike kompetanser. Jeg synes det er så trist at man ikke utvider horisonten litt.
Derva Incedursum valgte ikke å lytte til rådet hun fikk fra skolerådgiveren. Hun tok masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo, og jobbet i flere år som advokat med både straffe- og privatrettslige saker . Nå jobber hun med juridiske spørsmål og som forbrukerøkonom i Nordea.
Ikke angret et sekund
I motsetning til rådgiveren på ungdomsskolen, ble hun oppfordret av moren sin til å gå for den utdanningen hun hadde lyst til.
– Mor ble enke da hun var 38 år og måtte forsørge meg og mine tre søsken. Det er klart det var en tøff tid, men hun er beintøff, lærte språket og kom seg ut i jobb. Hun var veldig klar på at jeg måtte gå for det jeg selv hadde lyst til. Jeg er glad i utfordringer, og det å studere jus og jobbe hardt for å få til noe, gir meg veldig mye. Jeg har ikke angret et sekund, sier Incedursun. Hun forteller at rettferdighet og menneskerettigheter stod høyt på agendaen hjemme.
– Jeg har alltid vært opptatt av hva som er rett og galt, forteller Incedursun.
Hjertesak
– Min generasjon har utdannet seg, men hvor er vi? spør hun retorisk, og kommer med en klar oppfordring:
– Man må være bevisst på det, ha det i tankene når man rekrutterer og ha et mål om å gjenspeile samfunnet. Mennesker er veldig flinke til å ta det tryggeste valget, og det er gjerne en som ser ut som en selv. Tør å tenke litt annerledes!
Nordea skriver videre om en internasjonal McKinsey-studie som viser at selskaper som har et mangfold basert på kjønn, yter 15 prosent bedre enn andre. Legger du til etnisk og kulturelt mangfold, vil virksomheten yte 35 prosent bedre enn andre, ifølge studien.
– Tør å velge en som ikke ligner på deg, og det gjelder ikke bare folk med innvandrerbakgrunn. Det gjelder en i rullestol eller en som har skiftet kjønn. Dette er en hjertesak for meg, sier hun.
