Foto: Nareen Mizoory
- Provoserer for samfunnsendring - 02.10.2018
- Flere innvandrere stemmer Ap - 15.08.2017
- Mener hijaben misforstås - 23.05.2016
Alt startet da han var sju år gammel. Guilherme Curty tar frem en gjennomsiktig pose fra en av hyllene i kjellerleiligheten. Posen inneholder en middels tjukk bok. Den er fra 1969. Han åpner posen forsiktig opp. Ikke ett støvpartikkel virvles opp idet han drar ut boka. Vi snakker ivaretakelse på høyt nivå.
Lukten av gammelt bibliotek kjennes vagt i stua. Rommet er rigget med overfylte bokhyller. Det er tydelig at han har studert tryllekunst.
Curty, kjent som Magic Curty fra Norske Talenter, blar i boka og forteller om den verste tiden i sitt liv. Familien Curty var da tiden svært fattige. Livssituasjonen i barndommen hans presset ham til å finne måter han kunne tjene penger på for å overleve.
Mine dårlige erfaringer har hjulpet meg på veien.
– Da far gikk lei tryllekunst-hobbyen, ga han meg boka. Endelig kunne jeg studere den i detalj og lære meg trylletriksene.
Allerede to år etter at Guilherme fikk boka, begynte han å opptre på gatene i Rio de Janeiro. I tillegg til å opptre, jobbet niåringen også som skopusser og voktet parkerte biler.
– Jeg var ikke den eneste tryllekunstneren som opptrådte på gata. De mer erfarne kunstnerne utviklet til og med egne trylletriks. De presenterte kunsten på gata, slik at andre kunne kjøpe produktene deres. Det var hard konkurranse om publikums oppmerksomhet, forteller 31-åringen.
Han ble oppdaget av en erfaren tryllekunstner da han var 14 år.
– Etter opptredenen tok tryllekunstneren kontakt med meg og vervet meg inn i en klubb for tryllekunstnere.
Norske Talenter-finalisten fikk et nettverk.
Flere vinnere
– Erfaringene jeg har fra tv-programmet, vil vare for evig, forteller Curty.
Han forteller varmt om den gode naboen som tipset ham om å melde seg på tv-programmet. “Du har et talent”, fortalte hun ham etter at hun hadde sett ham trylle i et bursdagsselskap i nabolaget. Han tenkte at han ikke hadde noe å miste. Alt han ønsket var å vise frem talentet sitt.
– Jeg drømte ikke om å vinne dommernes stemmer engang. Men jeg gikk videre, sier han med et smittende smil.
Magic Curty gikk helt til finalen, men vant ikke.
– Angelina (Jordan, red. anm.) fortjente å vinne. Hun er så ung og talentfull. Ingen av deltakerne er tapere selv om dommerne kåret én vinner. For meg holdt det i massevis å få Norges oppmerksomhet de aller første tre minuttene på TV. I mine øyne var jeg en vinner allerede da, sier han.
Han kom til Norge i 2007 for kjærligheten, men fikk mye mer, forteller han og minnes den første dagen han satte foten på norsk jord.
– Jeg gråt. For første gang kjente jeg ro i sjela mi.
Man trenger ikke mer enn tak over hodet, mat på bordet og opplevelsen av trygghet for å være lykkelig, mener Curty.
– I Norge er vi så heldige og får oppleve flott natur. Det er så mye mennesket tar for gitt.
Vil spre optimisme
Lykken han snakker om, vil han dele med publikum når han opptrer på scenen.
– Tryllekunster er så mye mer enn magi og illusjon. For meg handler det om å spre budskap, slik at andre kan underholdes samtidig som de kan lære av mine erfaringer, forteller han.
Erfaringene oppsummerer han slik: Alt kommer til å ordne seg så lenge man er positiv og gjør en innsats for å oppnå fred, frihet og fryd.
Magic Curty bruker mye humor når han underholder, for han mener at latter er medisin. Kunstneren selv smiler fra øre til øre når han opptrer.
– Jeg ønsker å dele optimisme med publikum. Min avdøde venn, som også var tryllekunstner, fortalte meg en gang at kunstnere aldri burde bekymre seg for fremtiden. Derfor ser jeg alltid lyst på alt jeg gjennomgår.
I hjemlandet fikk han ikke alltid betalt for showene sine. Noen ganger kunne arrangørene belønne ham med tak over hodet, et måltid eller godt selskap. Å være kunstner er ikke et yrke i Brasil, forteller Curty.
Han selv så positivt på friheten i yrket.
– Jeg fikk mulighet til å jobbe flere steder, forteller han.
En gang tok han et oppdrag på et ungdomsherberge. Det var der han traff sin norske ekskone.
Lynrask språkopplæring
Curty begynte å jobbe straks han kom til Norge. Han var innstilt på å lære språket så raskt som mulig for å starte karriere som tryllekunstner.
– Jeg jobbet som servitør samtidig som jeg lærte norsk på Rosenhoff voksenopplæring her i Oslo. Servitør-rollen tvang meg til å kommunisere med nordmenn. Slik fikk jeg praktisert norsk. Da jeg lærte språket godt nok, begynte jeg å jobbe i barnehage. Der fikk praktisert norsk ytterligere, og fikk kontakt med småbarnsforeldre. De igjen inviterte meg til å opptre i barnebursdager. Slik ble jeg rimelig raskt kjent i et lite miljø, forteller seks-språklige Curty. Foruten portugisisk og norsk, snakker han engelsk, spansk, italiensk og litauisk. Språkene lærte han seg selv.
– Italiensk har jeg lært av å lytte til kassetter.
Han forteller at da han var guttunge, gikk det et program på en av rikskanalene. Programmet var et språkkurs i italiensk. Faren hans tok opp alle episodene av programmet på bånd.
– Pappa spilte opptaket helt til vi lærte italiensk.
Hensikten var å få stipend til privatskole som ga undervisning på italiensk. Han jobbet hardt for å komme inn, men hadde ikke hell den gangen. Noen måneder senere brant skolen ned. Curty sto igjen på bar bakke. Men han flirer når han forteller om det nå.
Det nytter ikke å ha en negativ holdning til fortiden. Mine dårlige erfaringer har hjulpet meg på veien. Jeg er den jeg er og har de verdiene jeg har på grunn av mine opplevelser. Og jeg kan bare være stolt over å ha fått berømmelse for talentet mitt når jeg er i 30-årene.
– I dag kan jeg skryte av å ha produsert trylletriks som finnes i norske butikker, sier Curty med sitt scene-smil.
Faktaboks
– Født og oppvokst i Rio de Janeiro i Brasil
– Kommer fra en fattig familie
– Lærte sine første trylletriks da han var sju år
– Begynte å jobbe da han var ni år
– Lagde egne tryllekunst som elleve-åring
– Har bodd i Norge i seks år
– Snakker engelsk, norsk, spansk, italiensk, portugisisk, litauisk
– Norske Talenter 2014-finalist
– Produserer egne trylletriks som selges i leketøysbutikkene
Opprinnelig publisert i Utrops papirutgave juni 2014
