Foto: Kari Bye
Nylig fikk bydel gamle Oslo en bevilgning fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) på 4,8 millioner kroner til en forsterket barnehagesatsing ut året. Pengene skal gå til å utvide tilbudet om gratis kjernetid til også å gjelde tre- og fireåringene. Tidligere har dette tilbudet kun vært for femåringer.
Rundt 30 prosent av befolkningen i bydelen minoritetsspråklige. Og en omtrent like stor andel av barnefamiliene har en inntekt under fattigdomsgrensen.
– I tillegg til utvidet gratis kjernetid skal vi bruke penger å rekruttere barn som ikke har plass i barnehage, forteller Kerstin Berglund, avdelingsdirektør i Bydelsadministrasjonen.
Barn lærer fort, men å starte når du er fem, er alt for sent for å lære seg norsk på det nivået du trenger for å gå på skolen.
Bruker helsestasjonene
Det var ved siste telling 1421 barn i alderen 1-3 år i bydelen, og av dem går 967 i barnehage, det vil 68 prosent. I sammenligning gikk 77 prosent av barna i denne aldersgruppen i barnehagen i gjennomsnitt over hele landet i fjor. I aldersgruppen 3-5 år er det i overkant av 300 barn som ikke går i barnehage i Bydel Gamle Oslo. Det er særlig sistnevnte gruppe bydelen ønsker å nå ut til.
– Helsestasjonene spiller en særlig sentral rolle her. De har kontakt med nesten alle foreldre i bydelen og har mulighet til å informere om fordelene med barnehage og å følge opp foreldre som ikke søker om plass, forteller Berglund.
Oppsøker familier
Men bydelen nøyer seg ikke med å informere på helsestasjonene. De skal også drive med oppsøkende virksomhet.
– Å banke på dører kan være veldig effektivt. En god dialog med foreldrene både om praktiske spørsmål og om den viktige læringen som foregår i barnehagene, fører ofte til at foreldrene endrer holdning og gjør det lille ekstra som skal til for at barna skal få barnehageplass, sier Berglund.
Forskning viser at en god del barn ikke snakker godt nok norsk når de starter på skolen. Dette fører til bekymring i en bydel som Gamle Oslo.
– Barn lærer fort, men å starte når du er fem, er alt for sent for å lære seg norsk på det nivået du trenger for å gå på skolen, særlig hvis du ikke bruker språket hjemme. Dette er det en del foreldre som ikke vet. Lærere i bydelen forteller oss at språkproblemer som følge av at man kunne lite norsk ved skolestart faktisk kan forsterke seg oppover i klassetrinnene. Det er fordi lærestoffet blir mer abstrakt og vanskelig etter hvert.
Viktig med gratis tilbud
Berglund og spesialkonsulent Nina Tufte er glade for at bydelen har fått økt bevilgning til å utvide tilbudet med gratis kjernetid og følge opp de barna som ikke har barnehageplass per i dag.
– Sammenlignet med andre bydeler har Bydel Gamle Oslo svært mange som lever under fattigdomsgrensen. Da blir selv makspris altfor dyrt for familien. Derfor er det svært viktig at det finnes gratis tilbud.
Det kan være mange ulike grunner til at barna ikke går i barnehagen, selv når de er blitt så gamle som 3-4 år, forklarer Tufte. Hun viser til Fafos forskning på disse barna (se faktaboks).
– Det Fafos rapporter viser, er at praktiske hindringer nokså ofte er årsaken. Det kan være at den elektroniske søknaden er for vanskelig, at veien til barnehagen er for lang, eller at man på grunn av språkproblemer ikke kommer i gang med søknaden i tide. Søker man for sent, kan man risikere å måtte vente et helt år til neste opptak, sier hun.
Informasjon kan være nøkkelen for mange.
– Foreldre må få mer informasjon om hvor utrolig viktig det er for barna deres å gå i barnehage. Jeg har stor forståelse for at en del ikke ønsker å ha barna i barnehage når de er veldig små, men når barna blir tre-fire år, trenger de nye utfordringer, og de trenger å stimuleres språklig. Lykkes vi med å hjelpe foreldre med å overvinne både de praktiske utfordringene og å bygge ned motforestillinger mot å ha barna i barnehage, som nok finnes hos en del, har vi kommet langt, sier Berglund.
– Ikke sikkert finansieringen fortsetter
Statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, Maria Hoff Aanes (Frp) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sier til Utrop at departementet ikke kan garantere at de vil fortsette å bevilge penger til utvidet gratis kjernetid og rekruttering til barnehager i bydeler og områder som Gamle Oslo i fremtiden.
– Vi ser på dette som et prøveprosjekt. Det er viktig for departementet å vurdere grundig resultatene av de tiltakene som nå prøves ut slik at vi vet at vi bruker pengene på en fornuftig måte. Samtidig vil jeg understreke at det er bevilget 10 ekstra millioner til denne typen prosjekter i revidert statsbudsjett, så dette er noe regjeringen nå satser på.
FAKTA:
96,5 prosent av alle barn i alderen 3-5 år går i barnehage. Tallet for minoritetsspråklige barn er 91,5 prosent. I aldersgruppen 1-3 år er forskjellene enda større.
Regjeringen har i år bevilget ekstra penger til utvalgte bydeler og områder med høy andel minoritetsspråklige barn for å øke rekrutteringen til barnehage og tilby alternativer til dem som ikke har fast barnehageplass, f eks språkstimulering og utvidet gratis kjernetid.
Kilde: Fafo-rapport 2014:23 “Språktilbud til 3–5-åringer med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke går i barnehage”
