Foto: Kristin Aafløy Opdan
- – Unikt å være mariachigruppe i Norge - 19.11.2024
- Ukjent fremmedkriger ble til menneske - 19.11.2024
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
Sarah Camille er sanger, poet og forteller. Hun er født i Paris, oppvokst i Oslo, med røtter fra Martinique på mors side og Stavanger på fars side.
Sarah har lenge drevet med poesi, og i 2011 ble hun Norgesmester i poesislam. I tillegg har hun medvirket som forteller og tekstforfatter i flere scenekunst-prosjekter. I 2020 vant hun Spellemannsprisen i klassen barnemusikk for plata Spor av dråper og røde nebb.
Nå har hun sluppet singelen «Hjerterota», som er en smakebit på albumet “Vingeslag”, som kommer ut i løpet av høsten ved Kirkelig Kulturverksted.
Avstandens melankoli
Singelen uttrykker avstandsmelankoli som mange kan relatere til, og er inspirert av Sarahs langdistanserelasjoner med familiemedlemmer.
– Sangen handler om å være langt borte fra familie som bor i andre land og kontinenter, savnet, kommunikasjon, avstand og nærhet.
Sarah har familieforbindelser på tvers av kontinentene, gjennom mors familie i Karibien, og sin egen svigerfamilie i Rwanda. Under nedstengning og pandemi har forbindelsene vært ekstra utfordrende å ta vare på.
– Her hjemme har vi teknologien i orden, vi kan ha Zoom-møter og gjøre det til en grei erstatning for det fysiske. Og selv om jeg har regelmessig kontakt med familie over internett, så vil det aldri kunne erstatte de fysiske møtene. I andre deler av verden er ikke dette en selvfølge. Folk har ofte ikke tilgang til nett, smarttelefoner eller PC. Og så er det heller ikke lett med tanke på tidsforskjeller. Jeg tenker vi som har familieforbindelser langt unna har merket dette under nedstengningen. Emosjonell avstand er og blir vanskelig.
Savnet etter sosialt samvær
For henne har det også medført til det hun ser på som “savn etter samvær”.
– Nedstengningen har vært vanskelig for oss som er avhengige av å vise oss frem på en scene. Vi har ikke kunnet ha noe form for samkvem, hverken med andre artister eller publikum. Å øve på nett har ofte vist seg å være en utfordring, når andres telefoner eller PCer stopper opp eller går for fort eller tregt med din egen.
Å ikke kunne se publikum har vært tøffest, hevder hun.
– Å ha digitale verktøy har vært redningen for meg og andre artister. Samtidig er streaming ingen erstatning for den magien som skjer foran levende publikummere. “Hjerterota” viser helt klart til den vanskelige emosjonelle avstanden jeg har opplevd denne tiden, både i forhold til mine nærmeste, og til publikummere, og hvor digitaliseringen ikke har klart å fylle tomrommet.
Kulturkirke venter
6. november venter releasekonsert i Kulturkirken Jakob, i et Norge hvor avstandskravet ikke gjelder lenger, og kultursektoren har åpnet opp.
– Jeg håper at de som møter opp kan relatere til melankolien i singelen og de langt mer lystige følelser som finnes i de andre sporene. Jeg tenker at de fleste vil kunne relatere til emosjonene som kommer frem i både “Hjerterota” og de andre låtene.
