– Politisk korrekthet tynger svenske rektorer

Professor Lahdenperä besøkte denne uken Norge for å forelese for norske lærere og integreringsarbeidere om interkulturell kompetanse. Under foredraget fremhevet hun at de kommunene i Sverige som virkelig våger å ta tak i integreringen, er de kommunene som lykkes best og hvor diskusjonsklimaet er åpnest. Der man derimot av frykt feier problemene under teppet, blir forholdet mellom majoritet og minoriteter skadelidende. 

– Jeg har selv opplevd at en person høyt oppe i det kommunale systemet i en kommune jeg ikke vil nevne navnet på, kom til meg og sa at “vi vil ikke blande svarte og hvite, de får bo i hvert sitt område i kommunen”. Da jeg spurte hvorfor, var svaret at kommunen var redde for fraflytting av ressursterke etnisk svenske familier som kunne bidra til kommunens skattekasse. 

Men hva har dette med politisk korrekthet å gjøre?

– Poenget er at kommunene – og for så vidt mange svensker generelt – er politisk korrekte på overflaten. Personen som sa dette om segregert bosetting ville jo aldri gjentatt det samme overfor en journalist. Dette skjedde i en kommune uten noen ordentlig strategi for mangfold eller interkulturell sameksistens. Når man ikke snakker sammen, blir konsekvensen at forutinntatte holdninger og handlinger sementeres.

Frykt og fortiing
Lahdenperä mener den politiske korrektheten er en form for dobbeltmoral som hindrer det svenske samfunnet å ta skikkelig tak i de utfordringene som innvandringen skaper. 

– Bare se på rektorene rundt om på Sveriges sentra for voksenopplæring. Tilsynelatende har de ingen utfordringer. Det er jo merkelig! Men går man litt under overflaten, viser det seg at de ikke snakker om utfordringene fordi de er redde. Sverige er et samfunn der visse saker ikke diskuteres. Jeg kaller det et samfunnet preget av rädsla och tystnad, frykt og fortiing. 

Når hun snakker med rektorene, forteller de at innvandringsdebatten er et minefelt de nødig vil gå inn i.

Hvilke utfordringer mener du svenske rektorer på voksenopplæringssentra har?

– La meg trekke fram noe så grunnleggende som hvor mange vi tar i mot. Vi er et av de landene i Europa som får flest flyktninger sett i forhold til folketallet. Det er anslått at det kommer 100 000 asylsøkere neste år, og en stor del av dem kommer til å få opphold. Det er klart dette skaper utfordringer for de skolene som vil tilby kvalitet i svenskopplæringen, sier hun.  

Som positivt motstykke til frykten skapt av politisk korrekthet, fremhever hun kommunen der hun selv jobber, Eskiltuna. 

– Eskiltuna kommune har gjort noe unikt. Den har bestemt seg for å bli interkulturell. Det vil si at integrering, og da mener jeg en ekte toveis integrering, er en del av kommunens arbeid i ett og alt. Kommunen har interkulturalitet som en overgripende strategi. Den har til og med fått UNESCO-status som foregangskommune for interkulturell samfunnsutvikling, i samarbeid med to andre kommuner, Botkyrka og Malmö.

– Jo, poenget er at når integrering løftes så høyt på agendaen, blir man tvunget til å snakke sammen. Det er selve nøkkelen. Den politiske korrektheten har gjort at konflikter feies under teppet og motsetninger ikke snakkes om. Men det er nettopp det motsatte av det vi trenger når målet vårt er integrering. For at folk med ulik bakgrunn skal kunne leve sammen i noen lunde fred og fordragelighet, må de møtes og diskutere sine ulikheter i tilnærminger og verdier. Da kommer vi videre med integreringen. 

Men Lahdenperä er nok ikke helt nøytral når hun snakker om Eskiltuna. Hun er nemlig selv følgeforsker for den interkulturelle satsingen i kommunen gjennom sin arbeidsgiver Mälardalens högskola. 

– Ja, jeg er selv involvert i dette. Men jeg mener faktisk det er viktig at vi forskere involveres i slike satsinger. Det fordi vår naturlige rolle er å utfordre politikerne og tenke overordnet. Vi skal observere utenfra og komme med forslag til forbedringer. Jeg mener at flere kommuner bør følge Eskiltunas eksempel.