Foto: Anne Brit Sande
- Ny, kald vinter i flyktningleiren - 03.01.2022
- Ny arena for kunnskap om flukt - 22.10.2021
- KIRA på flere språk - 21.09.2021
Kristina Quintano arrangerer for første gang Fluktfestivalen søndag 24. oktober, med en rekke forfattere og skribenter, hjelpearbeidere og kunstnere på scenen. Fravær av søk og redning, kriminalisering av bistand og språk om mennesker på flukt, er temaene som tas opp.
Kristina Quintano har valgt å kalle arrangementet for Fluktfestivalen, men det er ingen typisk festival. Arrangementet inneholder panelsamtaler, miniforedrag, opplesninger og musikalske innslag.
– Festival-begrepet er kanskje litt tvetydig, men jeg tenker det mer som et seminar, der deltagerne er med i ulike panel. Det er et sted hvor vi møtes, deler kunnskap, men ikke har alle svarene, forklarer Quintano.
Hun ønsker at det skal være en uformell atmosfære, med lav terskel for deltagelse, og har gjort arrangementet gratis. Det blir også strømmet. Hun vil at alle som deltar skal kunne lære noe nytt om flukt denne kvelden.
Oppslutningen
I år er det 70 år siden Flyktningkonvensjonen ble utformet. Arrangementet, på Ingensteds i Oslo, er lagt til søndag 24. oktober. Det er ikke tilfeldig.
– Jeg har valgt den dagen fordi det er FN-dagen og jeg har valgt dette året fordi jeg har skrevet boka «Budbringeren fra helvete», og vil gjerne dele den med andre. Det kommer flere forfattere som også har bøker om flukt som tema, legger hun til.
På gjestelista er blant andre forfatterne Simon Stranger og Carsten Jensen. En rekke flere skribenter deltar også med miniforedrag og i panelsamtaler.
– Det er fantastiske mennesker som kommer, og alle sa ja med en gang jeg spurte, fordi saken er så viktig, sier Quintano.
Hun forteller at interessen for arrangementet er god og at facebook-bloggen hennes har et snitt på 100.000 visninger om dagen. Hun har derfor inntrykk av at mange søker informasjon og gjerne vil vite hva som skjer. Hun tror det er et misforhold mellom politikken som blir ført og såkalte vanlige folks holdninger til flyktninger.
Ord som skaper avstand
Ett av temaene er språket som blir brukt om mennesker på flukt. Eksempler på dette er hvordan begrepet migranter blir brukt i stedet for flyktninger, og at uttrykket flyktningkrisen har blitt til Vestens utfordringer, ikke flyktningenes krise.
– Skaper språk også avstand til menneskene som blir omtalt?
– Helt klart! Det er stor forskjell på om mediene forteller at det er kvinner, menn og barn på flukt som omkommer på havet, enn når de blir kalt migranter.
Hun etterlyser også at meldingene om flyktninger blir satt inn i en sammenheng, som forklarer hvorfor de er på flukt. Det trenger ikke være mer enn en setning. Quintano kaller det et journalistisk maktspråk. Den politiske situasjonen i Norge er også et aktuelt bakteppe, og Quintano er spent på hvordan den nye regjeringen vil forholde seg til flyktningers situasjon i verden. Hun er svært kritisk til EUs flyktningpolitikk og ringvirkningene av den.
– Norge gir, gjennom EU, mye penger til grensekontroll. Vi skyver vår Schengen-grense lenger og lenger ut fra oss. Uten at folk vet om det. Så jeg tenker at tiden for et slikt arrangement er riktig og jeg har egentlig ventet på at noen andre skulle gjøre det.
Program med variasjon
I stedet for å vente lenger har hun skapt arenaen selv og invitert viktige aktører. I tillegg til forfattere, er flere humanitære organisasjoner representerte. Logistikkansvarlig i Leger uten grenser skal snakke om hvordan klargjøre et skip før redningsoperasjon. Lederen for Team Humanity vil fortelle om sitt arbeid for å redde menneskeliv og om kriminalisering av bistandsarbeid. Aegean Boat Report dokumenterer behandlingen av flyktninger i båter som legger ut fra Tyrkia til Hellas.
Hun håper at festivalen får preg av at man lærer noe fra hverandre og går derfra litt klokere, og med en fornyet kampvilje.
– Det blir blant annet et Afghanistan-panel som er veldig bra og svært aktuelt, legger hun til.
Kunstneriske innslag blir også en viktig del av arrangementet.
– Dette er såpass tunge temaer at salen trenger avbrekk. Så får vi senket skuldrene.
Jeg selv hadde ikke overlevd disse tjue årene uten kunsten, legger hun til.
Kristina Quintano har alt bestemt at Fluktfestivalen skal bli årlig.
– Neste år blir tema knyttet til at det er 100 år siden Nansenpasset ble opprettet, sier hun med et smil.
Fritt Ord, Kulturrådet og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har bidratt med støtte til Fluktfestivalen.
Flyktningenes fortellinger
Kristina Quintano har også samlet flyktningers historier i en bok på 600 sider, som hun har jobbet med i flere år. For henne begynte nemlig engasjementet lenge før den såkalte flyktningkrisen i 2015.
Hun har to hjemland, Norge og Malta. Hun bor i Norge, men har tilbrakt deler av barndommen og oppveksten i sitt andre hjemland. Og det var til Malta nordafrikanske flyktninger kom i overfylte og skrøpelige fiskebåter, allerede på begynnelsen av 2000-tallet. Hun var der og så hvordan lille Malta håndterte tilstrømmingen alene og utenfor EU.
Boka «Budbringeren fra helvete» rommer historiene til rundt tusen mennesker på flukt, som Kristina Quintano har møtt på Malta, Lampedusa og Lesvos, der hun har vært hjelpearbeider og frivillig i mange år. Siden den tid har hun utrettelig formidlet flyktningers dramatiske historier i sosiale medier, leserinnlegg og andre mediekanaler, og nå også i boken hun gir ut på eget forlag.
– Jeg tror at de som leser boka vil få ny informasjon og ny forståelse av hele situasjonen, kunne se hele bildet. Og det hadde jo vært fantastisk hvis noen kunne gå fra å være skeptiske til bistand, til å se nye sider. Det er folkeopplysning. Jeg håper noen politikere kunne forstå konsekvensene i de avtalene som blir inngått, og hva det faktisk gjør med mennesker.
Hun bruker begrepet «empatiutmattet» når man ikke orker å ta innover seg en krise. Maltesiske medier brukte uttrykket crisis fatigue allerede i 2007, da folk rundt Middelhavet var utslitte av å høre om flyktningenes krise og journalistene var utslitte av å skrive om det. Hun tror det samme skjedde i Norge etter 2015; at folk ble empatiutmattet. Kristina forteller at mange sier til henne at de orker ikke å høre mer om dette.
Vi snakker litt om hva som skal til for å vekke nytt engasjement for mennesker på flukt. Kristina Quintano mener mye av ansvaret ligger hos mediene og avhenger av hvilke virkemidler de velger å bruke.
– Hva er drivkraften din?
– Dels det motet som kvinner på flukt viser. Når de klarer å gjennomføre det de gjør, skal jeg klare å skrive om det. Så er det også de øyeblikkene når jeg ser at jeg har klart å forandre noens mening og kanskje fått noen til å ta imot mennesker på en annen måte. Så er det også slik at om man har forstått mye av noe, har man veldig lyst å dele den kunnskapen, sier Kristina Quintano.
