Urbanister med tæl

Inne på Rambølls lokaler er det moderne, rent og pent. En vidåpen lunsjsal tar meg imot, og det er lett å forestille seg at her foregår det mange spennende diskusjoner om hvordan fremtidens Oslo skal se ut.

For det er ingen lett oppgave som Dana Jdid Mahmoud (32) og Konstantin Valev (30) har påtatt seg. Begge får sitt å si for hvilke boforhold en stadig voksende befolkning i Oslo by skal få.

– Om ikke helt og holdent idealist, ser jeg helt klart at jobben og faget mitt i stor grad preges av sosial tankegang. Bomiljø og trivsel er nært knyttet til hverandre, og handler til slutt om en viktig og helhetlig opplevelse, sier Konstantin Valev.

Viktig med tilpasning
Valev studerte landskapsarkitektur i opprinnelseslandet Bulgaria, og jobbet der før han bestemte seg for å søke utfordringer i utlandet. Valget sto mellom Nederland og Norge. Han valgte sistnevnte – og Rambøll.

– Norge er et vekstland, både når det gjelder befolkning og økonomi. I Bulgaria handler byplanleggingen mer om utbedring av infrastruktur, særlig når det gjelder veier og trafikk, slik at storbyer, og ikke minst hovedstaden Sofia, skal komme i nærheten av EU-standard, nå som landet har vært medlem av unionen i sju år.

Valev har tilbrakt fire år i Norge, lært seg både språket og fått klare arbeidsoppgaver. Bulgareren er ekspert i detaljprosjektering/planlegging, og har blant annet jobbet med Verdensparken på Furuset.

– I Bulgaria er det mange som jobber med detaljprosjektering fordi vi har spesialisert oss på dette som temaområde. Så jeg vil påstå at jeg har tatt med verdifull kompetanse derfra. Tilpasning til et nytt samfunn og en ny arbeidsplass handler ofte om å ta med det beste fra sin opprinnelseskultur, sier han med overbevisning.

Fascinert av bygg og identitet
I Jdids familie florerer det av ingeniører, byplanleggere og arkitekter. 32-åringen opplevde den store byggeboomen i Abu Dhabi, byen hun ble født og vokste opp i frem til hun flyttet til Norge på midten av 90-tallet, som datter i en familie bestående av arbeidsinnvandrere fra Syria.

– Jeg valgte selv denne karrieren, uten press. At jeg hadde en far som er utdannet ingeniør, gjorde ikke annet enn å gi ekstra inspirasjon.

Jdid ble tidlig fascinert av bygg og rom, og tok arkitektutdanningen sin, med sterk vekt på urbanisme og byplanlegging, i Storbritannia.

– Jeg tenkte ofte på hvordan folk kunne trives et sted, og hva slags følelser kom det av å bo i et bestemt område.

For tiden er Jdid særlig opptatt av gentrifisering.

– Her på Rambøll har vi hatt mange fagdiskusjoner når det gjelder temaet. Selv ser jeg på gentrifisering som et slags “sminke”, med et godt formål når det gjelder å hindre forslumming, samtidig som mange grupper blir ekskludert i prosessen. For det er mange som ikke klarer å henge med i “oppgraderingskarusellen”. 

– Er det bestemte grupper du tenker på?

– Her handler det ikke om etnisitet, men om sosial status generelt. Et byrom som er raust, har plass til alle grupper, også sosialklienter, rusmisbrukere og arbeidsledig ungdom.

Viktig å tenke internasjonalt
Jdid og Valev valgte begge Rambøll på grunn av firmaets innovative rykte.

– Selv om det er en “heilnorsk” arbeidsplass, så jobber man veldig rettet mot det internasjonale, og kulturkompetansen er høy, sier norsk-syreren.

– Yrket og bransjen vi jobber i er veldig internasjonale, og man har ikke råd til å være geografisk innadvent. Jeg opplever det tvert i mot at det å ha en “annerledesbakgrunn” i et firma som konkurrerer om ulike talenter og profiler er heller et pluss, konstaterer Valev.

– Hva ville dere rådet en ung håpefull landskapsarkitektur- eller arkitekturstudent å gjøre?

– Å stå på. Å være arkitekt er ikke bare et fag eller et yrke, men noe som vil oppta tiden din nesten 24 timer i døgnet. En må være faglig og teknisk oppdatert, påpeker Valev.

– Tiltredes. Dette er noe som du må virkelig gå inn for, og du vil oppleve å måtte ofre nattesøvn og lørdagsfesting for å få sluttdiplomet. Arkitektur er en livsstil, sier Jdid.

Et arkitektonisk tankekors
Frem mot 2030-50 kommer hovedstadens befolkning til å øke markant. Og derav ansvaret som begge føler.

– Å være landskapsarkitekt, arkitekt eller urbanist handler ikke bare å finne det gunstigste terrenget eller fineste plasseringen. Vi er med på å bestemme, sammen med de kommunale etatene, hvor skoler, bydeler, bedrifter og arbeidsplasser skal ligge de neste årene, sier Jdid.

Og legger til:

– Vi er med på å påvirke politikk. For selv om det er politikerne som tar den endelige avgjørelsen, så er det ingen tvil om at ansvaret vi har er enormt, og bevisstheten om det mine kolleger og jeg gjør desto viktigere.

FAKTA
Urbanisme er et begrep som er hentet fra fransk og oversettes ofte med byplanlegging. Urbanisme dekker urbane fenomen, urbaniseringsprosesser, organisering av byer og deres landområder. Folk i denne bransjen er planleggere. I akademia er urbanisme assosiert med arkitektur og geografi. Som fagfelt står byplanleggingsteorier i nær tilknytning til samfunnsvitenskapene (geografi, økonomi, jus, økologi, antropologi, statsvitenskap, sosiologi mm) .

I Norge har Arkitekt og designhøgskolen i Oslo et eget institutt for urbanisme og landskap som driver undervisning-, forskning- og utviklingsarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur. Formgiving og forståelse av fysiske omgivelser sentrale stikkord for instituttet.